Stikkord: musikk

T-Time jobber lokalt og internasjonalt for å være med i hi-fi markedet der folk virkelig bryr seg om lyden. Vi fikk en prat med daglig leder Sigve Håland.

T-Time navnet sier litt om ambisjonene til landets eneste vinyltrykkeri.

– T’en står egentlig for Tou, og utrykket er internasjonalt. «Tea time» er når du setter deg ned og kobler ut andre ting. Det er da du bør høre på en av våre plater, sier Håland.

– Det skal være en fin følelse når du lytter, et åpent og fint lydbilde og støyfritt. Mange av de store fabrikkene har en helt annen kvalitetskontroll enn det vi har. De godtar mye mer knitring og støy, mens vi vil helst ha platen helt «død». Du skal nesten ikke kunne høre at det er vinyl du spiller. Det skal kun være musikken som kommer fram, ikke noe annet. Musikken skal komme fram slik som den var tenkt, og kanskje enda litt bedre.

Rett fra vinylpressen

Nettbutikken er nystartet og selger kun plater som er presset hos T-Time Vinyl Plant.

– Det kan nesten regnes som et fabrikkutsalg. Vi vil tilby folk plater som de vet er bra, for i vår nettbutikk får de høy kvalitet på vinylen. Den kommer rett fra vinylpressen, det er ingen andre som har tatt i den enn oss. Vi har også startet et eget plateselskap, T-Time Records. Hver uke legger vi ut noe nytt i nettbutikken, så det er bare å følge med. Vi har et eget nyhetsbrev for de som vil holde seg oppdatert.

Håland startet opp sommeren i 2019. I det som var gamle øvingslokaler med mugg og gamle tepper.

– Det var egentlig ingenting her, så da var det bare å begynne å finne ut av hvordan vi skulle gjøre dette. Vi begynte å rive og male og måtte få inn strøm og maskiner, lagde infrastruktur for rørsystemer. Vi bygde alt fra bunnen av.

– Så gikk vi i gang med å presse plater, og til å begynne med var det vanskelig. Det var heller ingen å spørre, fordi ingen andre gjorde det akkurat slik som oss, alle har sine egne settinger. Dette er ikke en fabrikk, det er et håndverk. Dermed måtte vi prøve oss fram, det var mye «learning by doing».

Europas største hi-fi messe

– Nå har vi lært og vi har blitt veldig gode. Vi har nettopp presset en plate for Kari Bremnes, Norges hi-fi dronning. Vi har presset en plate for Anette Askvik som blir spilt på alle hi-fi messer i verden. Vi skal reise sammen med henne til Europas største hi-fi messe i Munchen, der hun er hovedtrekkplasteret som artist i år.

T-Time har også jobbet med Daniel Lanois, en kanadisk musiker og musikkprodusent som ikke bare er kjent for sin egen musikk.

– Han lagde U2 sitt lydbilde, han har produsert «Oh Mercy» for Bob Dylan, og har jobbet med Johnny Cash, Neil Young og Peter Gabriel, ja mange store artister. Alle som driver med lyd vet hvem han er, og han velger oss. Fordi lyden er ekstremt bra her.

– Vi har veldig bra maskiner, vi har bra personell i hele kjeden for å få til en så bra utgivelse som mulig. Vi skiller oss litt ut som et lite trykkeri. Vi kan ikke konkurrere med mange på pris, men vi kan lage mye bedre plater enn de fleste, fordi vi har bra folk på laget.

En en-til-en operasjon

Produksjonsflyten går via Nederland og England før platene presses ferdig på Tou.

– Vi får en lydfil fra en artist eller label og et opplegg for artwork. Trykksakene sendes videre til trykkeriet. Kuttingen av platen, selve musikkfilen, starter i Nederland, der de lager en «lacker». Det er en en-til-en operasjon, så når de sender lydfilen gjennom maskinen, risser den inn de vibrasjonene. Masteren sendes videre til Sheffield, der er vi medeiere i et firma som heter Stamperdiscs, de lager platene eller «stamperne» som vi bruker til å lage platene i våre maskiner her på Tou.

Når T-Time har trykket 5-10 plater, sendes de til kunden som en testpress.

– Artisten hører igjennom og sjekker om alt er som det skal være, og så får vi en tilbakemelding. Som regel er det tommel opp, og da er vi klar til å presse platene.

Et typisk opplag er på 300 plater.

– De fleste bestillingene er mellom 100-300, men vi har også hatt opplag på 15.000 plater for The Damned, de gikk hovedsaklig til England. Store norske artister bestiller ofte 1000-1500 plater, og små artister 100-500 plater.

Hvorfor vinyl?

– Jeg liker godt lyden av vinyl, den er ekte og organisk, åpen, fin og varm. Når du kjøper en vinylplate som er et fysisk format, går pengene til artisten og ikke til Spotify, forretningsmodellen bak en vinylplate er mye bedre. Så har du formatet i seg selv, du kan åpne coveret og til og med ha lesestoff inni. Du kan sette deg ned og forsvinne litt hen i platecoveret mens du tar innover deg musikken.

En plan med alle sangene

Å spille av en vinylplate er en operasjon i seg selv.

– Du må gjøre noe fysisk, du må skrue på anlegget og legge platen på tallerkenen, kanskje tørke litt støv. Når du setter stiften nedpå, så hører du en side som varer 20 minutter kanskje litt mer. Så reiser du deg og snur platen før du hører andre siden, da har du hørt et album. Og det er en plan med alle sangene, de ligger etter hverandre i en helt bestemt rekkefølge, nøye tilrettelagt av artisten. Du får høre alt artisten har å by på da vedkommende lagde albumet. Ikke noe med å hoppe fra en sang til en annen i vilkårlig rekkefølge.

Og så har du samleren. Håland utdyper:

– Albumet tiltaler mange som liker å samle på ting. Det kommer i mange varianter, i ulike farger og med spesielle cover. Så har det også litt med identitet å gjøre hvis du har en hylle, eller kanskje en hel vegg hjemme med plater som du kan gå og bla i, akkurat som med bøker. Da kan du se hvem du er på besøk hos, alt etter hva de har i hyllene. Det kan være spennende og veldig kjekt, for da kan du plutselig oppdage noe som du får veldig lyst til å høre på. For meg er dette også en veldig viktig del av vinyl-opplevelsen.

Eierstrukturen er satt sammen sånn at det skal være litt hjelp fra alle kanter. Forgreiningene sprer seg ut i musikklivet: Tou, Stavanger Symfoniorkester, Janove, Børge Fjordheim, Bjarne Stensli, Georg Tanderø, Magne Furuholmen, Westbø.

Folk likte ideen

– Jeg var på turne med Janove og Børge Fjordheim, og de hadde gått og snakket litt om denne ideen, og så kom de til meg og sa at de skulle starte et vinyltrykkeri. Men de hadde ikke tid, så den jobben ville de at jeg skulle ta. Når vi fortalte om ideen til andre merket vi at vi fikk mye energi tilbake, folk likte ideen og da vokste den i oss også.

Håland er godt fornøyd med plassen han befinner seg på her på Tou.

– Det er viktig for oss å også være i nærheten av et miljø som lager musikk. Her arrangeres det også konserter som gjør at artister kan komme innom og se hva vi holder på med. Det hadde vært mye vanskeligere for oss å drive T-Time et annet sted.

Så bra sørvis som mulig

Satsningen på kvalitet har vært avgjørende.

– Det er årsaken til at vi har klart å etablere oss. Det er også viktig at vi er norske, vi snakker norsk og forstår kundene. Vi prøver å yte så bra sørvis som mulig, slik at vi sammen kan komme fram til hvordan en bra plate skal være. Det er viktig for oss at vi har en dialog, ikke bare en mail korrespondanse. At du har noen du kan snakke med og utveksle ideer med.

Noen av utgivelsene er Håland spesielt godt fornøyd med.

– Juleplaten med 2L og Morten Lindberg har vi fått noen veldig gode tilbakemeldinger på, så den er jeg veldig stolt av. Jeg er også veldig stolt over at vi har presset en plate for Daniel Lanois. Men det gir også små gleder når det kommer folk her som har hatt lyst til å gi ut en plate og endelig får gjort det. Når de går glade ut fra T-Time, så er det like bra det.

T-Time har planer om å fortsette å jobbe seg inn på markedet for de fineste vinylutgivelsene.

– Vi jobber med å få artister til å presse en T-Time versjon av sine plater. Hvis en utenlandsk artist har et hovedopplag på 20.000-30.000, så kan 2.000 være en T-Time utgave som vi garanterer får helt knall lyd.

– Når det gjelder vinylformatet er det ikke alle som tenker at lyden er så viktig, mens noen synes at den er veldig nøye. Nå jobber vi for at T-Time skal være synlig i de miljøene der folk bryr seg om lyden. Det har spredt seg veldig vil jeg si, alle som driver med lyd vet om oss nå. Det handler om å bry seg, og om å gjøre så godt du kan.

Stavangerbandet TØFL spiller 12 konserter på en uke i Maskinhallen. Publikum er 4046 ungdomsskoleelever. Konsertene er så langt den største produksjonen til Stavanger DKS.

– Det er basert på påmelding. Vi måtte sette inn to ekstra konserter slik at alle klassene som ønsket det får med seg konserten, sier Sigbjørn Håland, rådgiver i Stavanger DKS.

Tanken er at arrangementet skal være så nært en vanlig konsertopplevelse som mulig.

– Her på Tou vil vi presentere en skikkelig konsertproduksjon med bra lys og lyd som du bare kan få i et konsertlokale. Vi ønsker å gi elevene en god musikalsk opplevelse.

– For mange elever er dette også det første møtet med en innendørs konsert sammen med mange andre i et mørkt lokale. Det blir også noe læring i den opplevelsen, det er publikumsdannelse.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning for at alle barn og unge i skolen skal få oppleve kunst og kultur.

Kunstmøter med profesjonelle utøvere

– Vi arrangerer kunstmøter med visuell kunst, film, musikk, litteratur, kulturarv og scenekunst. Elevene blir presentert for profesjonelle kunstutøvere på skolen eller de får reise og besøke noen, for eksempel et museum eller et konsertlokale.

For noen barn og unge er DKS ofte det eneste møtet de har med kunst og kulturformidling.

Stavanger er en «direktekommune» i DKS, det vil si at man står for et eget uavhengig program.

– I år består dette programmet av 70 ulike produksjoner, og så har vi en påmeldingsordning for klassene. De fleste elevene har i gjennomsnitt 3 kunstmøter i løpet av et skoleår.

Viktig å danne smaken

Det kan også være viktig å gi elevene noe de kanskje ikke liker.

– Det er viktig at ungdommene får oppleve en stor bredde i kulturutrykk og sjangre, for det er med på å danne smaken. Da er det viktig å eksponere dem for ting vi tror og håper at de liker, også alternative og smalere genrer, slik at de kan kjenne på om det er noe for dem. Da har de hørt det, og etter hvert som de begynner å bli voksne, begynner de å lære å kjenne sin egen smak litt bedre.

Indieheltene i TØFL synger på dialekt og byr på en intens konsertenergi.

– Vi ville ha med noen lokale band for å vise at det også finnes mye fin musikk lokalt. Det trenger ikke bare å være de store verdensstjernene, du kan få gode musikalske opplevelser på lokale konserter. Vi oppfordrer alle til å bruke det kulturtilbudet som finnes her i byen, sier Sigbjørn Håland.

Bedre for hver konsert

TØFL spiller 12 konserter à 45 minutter på fem dager i Maskinhallen.

-Vi kunne gjort dette i både to og tre uker. Vi setter veldig pris på å få spille her på Tou, og det er fantastisk å få spille så mange konserter for DKS. Vi lærer mye av å spille disse konsertene og blir bedre og bedre for hver konsert, sier gitarist Thomas Campe Pettersen.

Bandet med svære gitarer og høy allsangfaktor har en forventning om å prøve ut mye nytt og teste ting under konsertene.

– Det føles ikke så farlig å feile. De har jo ikke betalt for billetten, og de aller fleste vet ikke hvem vi er. Det gjør at vi føler oss friere, sier vokalist Hans Markus Riisdal.

Et helt ungt publikum

Publikum er på tur med ungdomsskolen med en lærer med på slep.

– Det er interessant å se dynamikken og oppdage hva som trigger et helt ungt publikum. De er kids, og vi har snakket litt oss imellom før konsertene om hvordan vi bør gjøre det. Vi har også tenkt tilbake på hvor vi selv var i den alderen, sier Thomas Campe Pettersen.

Bandet er opptatt av å kunne gi ungdommene en sterk konsertopplevelse.

– Det er en større opplevelse å spille på en scene som Maskinhallen, i stedet for en gymsal på en skole. Det har også mye å si for formidlingen at vi spiller på en konsertvenue. For mange av dem er det den første konserten de er på, så det betyr mye, sier Thomas Campe Pettersen.

– På en måte føles det litt som å spille Risk, vi prøver og feiler underveis fordi det er et litt uvanlig publikum for oss. Etter hvert så blir du vant til det og da skjønner du publikum bedre, sier bassist Tobias Lidegran.

Mer intenst

-Det er ganske tidlig på dagen, og det liker jeg egentlig. Det blir mer intenst på en annen måte enn hvis vi hadde spilt om kvelden, sier Hans Markus Riisdal.

Selv husker Mathias Eeg godt at Jarle Bernhoft var på besøk da han gikk på ungdomsskolen.

– Han spilte på skolen da jeg var i den alderen. Det var super inspirerende, og sannsynligvis noe av grunnen til at jeg fortsatte med musikk. Hvis vi bare kan påvirke noen få ungdommer til å ville fortsette med musikk, så hadde det vært helt fantastisk, sier Mathias Eeg.

-Det må vi klare når det er fire tusen publikummere, sier Hans Markus Riisdal.

Vetle Lyse Jakobsen, Ludvig Straumstøyl Råheim og Knut Nettelhorst Bærheim går i 8. klasse på Kannik skole, og var enige om at det var en bra konsert. Hvis man ser bort fra konserter på skolen, så var dette deres aller første konsert.

– Det var en veldig god konsert. Mye bra musikk.

– Det er gøy å hoppe over noen timer og gjøre noe kjekt. Bandet levde seg ganske mye inn i musikken.