Med helgens to utsolgte forestillinger har Eili Harboe debutert som dramatiker på Tou. I anledning av 175 års jubileet til Alexander Kielland har hun skrevet et stykke om Alexander og hans kone Beate. Harboe har lest en rekke biografier, og har vært opptatt av Kiellands historie og hans liv, hans bakgrunn og familieliv.
– Det er et stykke om et forhold som er i ferd med å ramle sammen, sier Harboe.
Etter hvert som hun ble mer kjent med Kiellands bakgrunn skjønte Harboe at her ligger det egentlig et drama mellom de to, Alexander og Beate. I ekteskapet mellom Beate Ramsland og Alexander Kielland. I stykket møter de en moderne parterapeut fra vår tid, som blir publikums inngang til å forstå relasjonen mellom de to.
Vil gjøre terapirommet troverdig
– Jeg har gjort et intensivt dypdykk i det som kalles emosjonsbasert parterapi og kunstterapi. Jeg var opptatt av at parterapeuten skulle ha sin egen faglige inngang til å prøve å forstå dette paret på en litt absurd alternativ måte. Dette er satire.
– Jeg har en sterk interesse for kunst, litteratur og psykologi, men er ingen utdannet terapeut. Derfor har det vært viktig for meg å bruke faglitteratur som terapeuter benytter seg av, for å gjøre terapirommet troverdig.
Harboe valgte parterapi fordi hun hadde lyst til å skape et rom der Alexander og Beate kunne åpne mer opp for publikum.
– Jeg tror at terapirommet er et rom som veldig mange har en erfaring med, eller i hvert fall kjenner til fra egen erfaring, eller fra film og litteratur. Det å sette to historiske personer inn i vår egen tid tror jeg er en god inngang og gjør litteraturen mer tilgjengelig.
– Har tatt meg store friheter
Stykket er basert på tre biografier, men det er også fri diktning og står som et uavhengig verk. I stedet for å sette opp en klassisk forestilling, skal stykket representere en opphøyd virkelighet.
Det er et helt fiktivt univers hun har skapt. Harboe utdyper:
– Med utgangspunkt i de skriftlige kildene. Men dette er ikke en biografisk forestilling. Det kommer publikum til å skjønne når de ser scenografien og kostymevalg vi har tatt. Stykket viser en opphøyd, merkelig og absurd satirisk virkelighet. Som forhåpentligvis også blir sår, vond og fin.
Dialogen med utgangspunkt i de skriftlige kildene har kanskje vært mest krevende.
– Jeg har tatt noen valg for å modernisere språket. Så er det å sette teksten i rett kontekst, som passer meg og den dramaturgiske formen. Jeg har tatt meg store friheter. For folk som kjenner til Kielland vil dette nok oppfattes som et fiktivt univers, og det er litt av poenget.
Når oppdaget du selv Alexander Kielland?
– Jeg kjente til Kielland, men først og fremst fra norsktimene på videregående. I forbindelse med Kielland-jubileet ble jeg spurt om jeg ville lese inn novellesamlingen Novelletter i utvalg til lydbok. Da fikk jeg øynene opp for hvor varierte de var i både utrykk og form, med humor, dramatikk og naturbeskrivelser. Det er et sterkt litterært verk, og jeg ble nysgjerrig på hans liv.
Debut som dramatiker
Stykket er Harboes debut som dramatiker.
– Jeg har gitt ut en ungdomsroman for Samlaget, og jeg har regissert en kortfilm, men det er første gang jeg jobber som dramatiker og skal sette et stykke opp på en scene. Så det er et helt nytt format for min del.
Hun framhever samarbeidet med Tou og Kiellandsenteret, og støtten hun har fått fra Bergesenstiftelsen og Rogaland Fylkeskommune.
– Uten den støtten hadde vi ikke klart å gjennomføre produksjonen.
Moderne for sin tid
Man kan stille spørsmål ved hvor mye Kielland egentlig deltok i familielivet, hans historie er ganske ulik andre norske forfattere. Han var en bedriftsleder, aristokrat og et selskapsmenneske som brøt opp og reiste til Paris for å bli forfatter.
– Sett med nåtidens øyne er Kielland selvfølgelig preget av den tiden han levde i. Folk snakket mye om at han var moderne for sin tid, og det tror jeg gjerne.
Hun er opptatt av å ikke latterliggjøre noen av de to.
– Alexander og Beate er bare to mennesker som har mye kjærlighet for hverandre, men de er også sterkt preget av et ekteskap som på mange måter var arrangert, sett med vår tids øyne.
– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Kielland var en forfatter som lot kunsten ta veldig stor plass i livet.
– Han tok et valg om å ofre sin tilstedeværelse hos familien for å være forfatter. Han dro ofte bort fra familien i lange perioder, og han påtok seg arbeid andre steder.
Lisa fra Orre
Et viktig moment i forestillingen er Kiellands forhold til Lisa som kom fra en gård på Orre, og som han hadde et langvarig sidesprang med. Sett med vår tids øyne kan man kanskje tenke at det var Alexander og Lisa som burde vært sammen.
– Jeg ønsker å åpne for at vi kan se forholdet mellom Alexander og Beate i lys av den tiden de levde i, men hva hvis dette var nå? Hvordan kunne deres liv ha vært annerledes hvis de hadde levd i 2024 og gått i parterapi? Kanskje hadde ekteskapet blitt oppløst, og det kunne ha vært en god ting? Det er jo ikke alle som skal være sammen hele livet heller.
– Menneskelige relasjoner er vanskelig, uavhengig av tid, det er det jeg håper at publikum sitter igjen med.
