Dette er ikke en fabrikk, det er et håndverk

T-Time jobber lokalt og internasjonalt for å være med i hi-fi markedet der folk virkelig bryr seg om lyden. Vi fikk en prat med daglig leder Sigve Håland.

T-Time navnet sier litt om ambisjonene til landets eneste vinyltrykkeri.

– T’en står egentlig for Tou, og utrykket er internasjonalt. «Tea time» er når du setter deg ned og kobler ut andre ting. Det er da du bør høre på en av våre plater, sier Håland.

– Det skal være en fin følelse når du lytter, et åpent og fint lydbilde og støyfritt. Mange av de store fabrikkene har en helt annen kvalitetskontroll enn det vi har. De godtar mye mer knitring og støy, mens vi vil helst ha platen helt «død». Du skal nesten ikke kunne høre at det er vinyl du spiller. Det skal kun være musikken som kommer fram, ikke noe annet. Musikken skal komme fram slik som den var tenkt, og kanskje enda litt bedre.

Rett fra vinylpressen

Nettbutikken er nystartet og selger kun plater som er presset hos T-Time Vinyl Plant.

– Det kan nesten regnes som et fabrikkutsalg. Vi vil tilby folk plater som de vet er bra, for i vår nettbutikk får de høy kvalitet på vinylen. Den kommer rett fra vinylpressen, det er ingen andre som har tatt i den enn oss. Vi har også startet et eget plateselskap, T-Time Records. Hver uke legger vi ut noe nytt i nettbutikken, så det er bare å følge med. Vi har et eget nyhetsbrev for de som vil holde seg oppdatert.

Håland startet opp sommeren i 2019. I det som var gamle øvingslokaler med mugg og gamle tepper.

– Det var egentlig ingenting her, så da var det bare å begynne å finne ut av hvordan vi skulle gjøre dette. Vi begynte å rive og male og måtte få inn strøm og maskiner, lagde infrastruktur for rørsystemer. Vi bygde alt fra bunnen av.

– Så gikk vi i gang med å presse plater, og til å begynne med var det vanskelig. Det var heller ingen å spørre, fordi ingen andre gjorde det akkurat slik som oss, alle har sine egne settinger. Dette er ikke en fabrikk, det er et håndverk. Dermed måtte vi prøve oss fram, det var mye «learning by doing».

I starten var det mye “learning by doing”, forklarer Sigve Håland. Bilde: Henriette Heimdal

Europas største hi-fi messe

– Nå har vi lært og vi har blitt veldig gode. Vi har nettopp presset en plate for Kari Bremnes, Norges hi-fi dronning. Vi har presset en plate for Anette Askvik som blir spilt på alle hi-fi messer i verden. Vi skal reise sammen med henne til Europas største hi-fi messe i Munchen, der hun er hovedtrekkplasteret som artist i år.

T-Time har også jobbet med Daniel Lanois, en kanadisk musiker og musikkprodusent som ikke bare er kjent for sin egen musikk.

– Han lagde U2 sitt lydbilde, han har produsert «Oh Mercy» for Bob Dylan, og har jobbet med Johnny Cash, Neil Young og Peter Gabriel, ja mange store artister. Alle som driver med lyd vet hvem han er, og han velger oss. Fordi lyden er ekstremt bra her.

– Vi har veldig bra maskiner, vi har bra personell i hele kjeden for å få til en så bra utgivelse som mulig. Vi skiller oss litt ut som et lite trykkeri. Vi kan ikke konkurrere med mange på pris, men vi kan lage mye bedre plater enn de fleste, fordi vi har bra folk på laget.

– Du skal nesten ikke kunne høre at det er vinyl du spiller, sier Håland. Bilde: Henriette Heimdal

En en-til-en operasjon

Produksjonsflyten går via Nederland og England før platene presses ferdig på Tou.

– Vi får en lydfil fra en artist eller label og et opplegg for artwork. Trykksakene sendes videre til trykkeriet. Kuttingen av platen, selve musikkfilen, starter i Nederland, der de lager en «lacker». Det er en en-til-en operasjon, så når de sender lydfilen gjennom maskinen, risser den inn de vibrasjonene. Masteren sendes videre til Sheffield, der er vi medeiere i et firma som heter Stamperdiscs, de lager platene eller «stamperne» som vi bruker til å lage platene i våre maskiner her på Tou.

Når T-Time har trykket 5-10 plater, sendes de til kunden som en testpress.

– Artisten hører igjennom og sjekker om alt er som det skal være, og så får vi en tilbakemelding. Som regel er det tommel opp, og da er vi klar til å presse platene.

Et typisk opplag er på 300 plater.

– De fleste bestillingene er mellom 100-300, men vi har også hatt opplag på 15.000 plater for The Damned, de gikk hovedsaklig til England. Store norske artister bestiller ofte 1000-1500 plater, og små artister 100-500 plater.

Hvorfor vinyl?

– Jeg liker godt lyden av vinyl, den er ekte og organisk, åpen, fin og varm. Når du kjøper en vinylplate som er et fysisk format, går pengene til artisten og ikke til Spotify, forretningsmodellen bak en vinylplate er mye bedre. Så har du formatet i seg selv, du kan åpne coveret og til og med ha lesestoff inni. Du kan sette deg ned og forsvinne litt hen i platecoveret mens du tar innover deg musikken.

En plan med alle sangene

Å spille av en vinylplate er en operasjon i seg selv.

– Du må gjøre noe fysisk, du må skrue på anlegget og legge platen på tallerkenen, kanskje tørke litt støv. Når du setter stiften nedpå, så hører du en side som varer 20 minutter kanskje litt mer. Så reiser du deg og snur platen før du hører andre siden, da har du hørt et album. Og det er en plan med alle sangene, de ligger etter hverandre i en helt bestemt rekkefølge, nøye tilrettelagt av artisten. Du får høre alt artisten har å by på da vedkommende lagde albumet. Ikke noe med å hoppe fra en sang til en annen i vilkårlig rekkefølge.

Og så har du samleren. Håland utdyper:

– Albumet tiltaler mange som liker å samle på ting. Det kommer i mange varianter, i ulike farger og med spesielle cover. Så har det også litt med identitet å gjøre hvis du har en hylle, eller kanskje en hel vegg hjemme med plater som du kan gå og bla i, akkurat som med bøker. Da kan du se hvem du er på besøk hos, alt etter hva de har i hyllene. Det kan være spennende og veldig kjekt, for da kan du plutselig oppdage noe som du får veldig lyst til å høre på. For meg er dette også en veldig viktig del av vinyl-opplevelsen.

Eierstrukturen er satt sammen sånn at det skal være litt hjelp fra alle kanter. Forgreiningene sprer seg ut i musikklivet: Tou, Stavanger Symfoniorkester, Janove, Børge Fjordheim, Bjarne Stensli, Georg Tanderø, Magne Furuholmen, Westbø.

Folk likte ideen

– Jeg var på turne med Janove og Børge Fjordheim, og de hadde gått og snakket litt om denne ideen, og så kom de til meg og sa at de skulle starte et vinyltrykkeri. Men de hadde ikke tid, så den jobben ville de at jeg skulle ta. Når vi fortalte om ideen til andre merket vi at vi fikk mye energi tilbake, folk likte ideen og da vokste den i oss også.

Håland er godt fornøyd med plassen han befinner seg på her på Tou.

– Det er viktig for oss å også være i nærheten av et miljø som lager musikk. Her arrangeres det også konserter som gjør at artister kan komme innom og se hva vi holder på med. Det hadde vært mye vanskeligere for oss å drive T-Time et annet sted.

– Det er viktig for oss å også være i nærheten av et miljø som lager musikk, sier Sigve Håland. Bilde: Henriette Heimdal.

Så bra sørvis som mulig

Satsningen på kvalitet har vært avgjørende.

– Det er årsaken til at vi har klart å etablere oss. Det er også viktig at vi er norske, vi snakker norsk og forstår kundene. Vi prøver å yte så bra sørvis som mulig, slik at vi sammen kan komme fram til hvordan en bra plate skal være. Det er viktig for oss at vi har en dialog, ikke bare en mail korrespondanse. At du har noen du kan snakke med og utveksle ideer med.

Noen av utgivelsene er Håland spesielt godt fornøyd med.

– Juleplaten med 2L og Morten Lindberg har vi fått noen veldig gode tilbakemeldinger på, så den er jeg veldig stolt av. Jeg er også veldig stolt over at vi har presset en plate for Daniel Lanois. Men det gir også små gleder når det kommer folk her som har hatt lyst til å gi ut en plate og endelig får gjort det. Når de går glade ut fra T-Time, så er det like bra det.

T-Time har planer om å fortsette å jobbe seg inn på markedet for de fineste vinylutgivelsene.

– Vi jobber med å få artister til å presse en T-Time versjon av sine plater. Hvis en utenlandsk artist har et hovedopplag på 20.000-30.000, så kan 2.000 være en T-Time utgave som vi garanterer får helt knall lyd.

– Når det gjelder vinylformatet er det ikke alle som tenker at lyden er så viktig, mens noen synes at den er veldig nøye. Nå jobber vi for at T-Time skal være synlig i de miljøene der folk bryr seg om lyden. Det har spredt seg veldig vil jeg si, alle som driver med lyd vet om oss nå. Det handler om å bry seg, og om å gjøre så godt du kan.



Undring og store spørsmål


Wonderful World er den nordiske festivalen for formidling av vitenskap og filosofi. I år arrangeres festivalen for tredje gang på Tou 28. – 31. mai. Deler av programmet er klart.

– Det handler om å skape interesse for diskusjoner omkring de store spørsmålene innenfor vitenskap og filosofi. Vi prøver å snuse opp hva som er aktuelt innenfor vitenskapsfeltet og på forskningsfronten, som utforsker de nye tingene, sier festivalsjef Jørg Arne Jørgensen.

– Ideen er å se litt inn i framtiden og spørre hvordan vi vil forme framtiden. Det er en veldig framtidsrettet festival.

Når han og Jan Inge Reilstad setter sammen panel er det ikke så mye det at folk skal konfronteres med uenighet, men at det skal bli bra samtaler. Et av forbildene er festivalen How The Light Gets In i Hay i Wales.

Tenke høyt og stort om ting

– Undring er viktig for oss på Wonderful World, selv om navnet kan høres ironisk ut i disse tider. Vi har også en annen festival, KÅKÅnomics som handler om økonomi, samfunn og politikk. Der går det mye på uenighet, debatter med konfrontasjon. Men på denne festivalen er det undringen, at vi sammen skal tenke høyt og stort om ting.

De to forrige festivalene var en publikumssuksess med nesten 7.000 enkeltbilletter i fjor.

– Vi har funnet formatet på festivalen, og vi har solgt mange festivalpass før noe av programmet ble lagt ut, folk stoler på at det blir bra. Men det blir en endring med at vi kjører onsdag til lørdag, i stedet for torsdag til søndag. Nå blir lørdagen den siste festivaldagen, og vi avslutter med litt festligheter på kvelden. Komponist og organist Nils Henrik Asheim debuterer som DJ. Han ville prøve noe nytt, og tar det som en utfordring å skape en god feststemning.

Undring er viktig for Wonderful World, sier festivalsjef Jørg Arne Jørgensen. Fotograf: Pia Ekeland.

Fra hele Norden

I motsetning til KÅKÅnomics som er midt i byen, er det litt mer plass på Tou der folk kan møtes og snakke sammen, ikke minst deltakerne, filosofer og forskere fra hele Norden som kanskje også kan treffe publikum innimellom opptredener.

– Vi prøver å få hele området på Tou til å bli en mini landsby med et kulturprogram i tillegg til debattprogrammet med workshops og et eget filmprogram. Det er et veldig bra område for oss å arrangere festivalen på, hvor folk kan gå fram og tilbake og møte hverandre og sitte ned og snakke om det de har sett og hørt, noe som gir en god festivalstemning.

«Drømmen om det store rommet»

Årets program kommer blant annet til å handle om romfart, Mars og kvantefysikk.

– Den har ligget litt brakk siden 1950-1960 tallet, «drømmen om det store rommet», det kulminerte med den bemannede ekspedisjonen til månen i 1969. Men nå er det mye snakk om rommet igjen, Trump nevnte blant annet i innsettelsestalen at USA skulle lande på Mars innen fire år.

– Det blir litt debatt omkring det tekniske, og om det er mulig å opprettholde liv i rommet, men også filosofiske spørsmål: Hva skal vi egentlig der oppe? Handler det om en drøm om å frigjøre seg fra jorden som er i ferd med å utarmes? Det er mange spørsmål å ta tak i.

– Det kommer også til å handle om kvantefysikk og kvanteteknologi, spesielt kvantedatamaskiner og det store potensialet der. Det er kvantefysikkens år ifølge FN, fordi det er hundre år siden vi fikk det første store gjennombruddet i 1925. Dette er to sikre tema innen naturvitenskapen, men det kommer flere.

De vil også snakke om fascismen. Jørgensen utdyper:

– Hva er egentlig fascisme og hvordan ser den ut i dag? Historisk sett har fascismen hatt ét uttrykk, men må det være bart og uniform? Eller er det fascisme vi ser i Russland, og det som vokser fram i USA? Susan Neiman er en kjent amerikansk filosof og forfatter som har skrevet om den nye venstresiden og woke. Hun vil blant annet snakke om ytre høyre som en form for reaksjon på woke-bevegelsen.

Wonderful World 2024. Fotograf: Marius Vervik

En bestemt dynamikk i spill

Det blir fokus på partnervold og partnerdrap. Et dystert men viktig tema som vi ellers snakker ganske lite om.

– Det er faktisk slik at en stor andel av drap som blir begått i Norge er mannen som dreper kona. Det blir det ikke snakket så mye om, men vi har en del forskning å forholde oss til. Det er ofte en bestemt dynamikk i spill, med tydelige faresignaler. Vi ser for oss to vinklinger: hva rører seg i hodet på de som begår partnerdrap, og hvordan kan vi forebygge dette, hvordan kan de nærmeste gjenkjenne faresignalene? Vi har fått med oss en dansk forfatter, Niels Frank, som opplevde at søsteren ble drept, og som ble så rasende at han skrev en tykk bok om det. Det er ganske rystende og skremmende lesning. Han skriver at alle varsellampene blinket, men allikevel klarte de ikke å innse alvoret før det var for sent.

Utfordringer og muligheter i de ulike livsfasene

Sissel Gran er med i festivalens redaksjonsråd og har spilt inn en ide innenfor psykologi som blir til temaet «Livets dans» om livsfaser.

– I det moderne samfunnet har vi en frigjort ide i forhold til livsløpet, ikke som før i tiden. Nå er det mye mer åpent. Allikevel er det bestemte utfordringer og muligheter i de forskjellige livsfasene, så vi tar for oss en livsfase om dagen. Ungdommen – det å bli seg selv, familie- og yrkeslivet – livet i hamsterhjulet, og «gammelpuberteten» når du blir pensjonist, det har blitt en viktig livsfase for mange. Den siste fasen er «Den dype alderdommen» fra 80 år og videre, hvor livet ofte preges av sykdom og smerte.

Wonderful World 2023. Fotograf: Tord F. Paulsen

Den russiske mentaliteten

Det kommer også til å handle om Russland.

– Den russiske mentaliteten, hva er forskjellen på Russland og Europa? Hva er det Russland posisjonerer seg som? Utenrikspolitisk og militært, men også den russiske selvforståelsen. Det tror jeg mange er opptatt av, og gjerne vil vite litt mer om. Vi får blant annet besøk av en ekspert på russisk-ortodokse kirke, for etter at Putin tok over har kirken kommet inn i varmen til regimet, og hva betyr det? Det kan virke som om den russisk-ortodokse kirken ser seg selv som bærere av den ekte kristendommen.

Programmet som ligger ute er kun en fjerdedel av det som kommer.

– Thomas Hylland Eriksen har ikke levd forgjeves og vil bli feiret på festivalen. Thomas Aquinas er årets festivalfilosof, det er 800 år siden han ble født. Palle Ydstebø, offiser og militærakademiker, skal snakke med forfatter Linn Stalsberg om muligheten for fred i vår tid, nå når alt handler om opprusting. Det blir 80-90 arrangement i alt.

Wonderful World har et eget kulturprogram, og flere av artistene holder til på Tou til daglig. Fotograf: Tord F. Paulsen

Interessant for folk flest

Jørgensen tenker at festivalen har noe for alle, fra elever på videregående og oppover.

– Det er vår styrke som festival at vi tar fram ting som ellers skjer i lukkede akademiske korridorer og konferanser som ikke er for alle. Vi pakker det om for alle som er interesserte. Det er noen tunge tema innimellom, men generelt skal det være interessant for folk flest.

– Vi får ofte høre fra akademikerne som skal holde foredrag at en halvtime er for kort, og egentlig vil de ha to timer. Men der er vi tydelige, dette skal være en smakebit som er tilgjengelig for folk flest. Foredragene varer opp til en halvtime, og så er det tid til 15-20 minutt med kommentarer, replikker og spørsmål fra salen. I tillegg har vi workshops. Dette er en festival og vi vil ikke bare at folk blir hele ettermiddagen, men at de får med seg hele festivalen, og da blir det tungt hvis vi skulle hatt mange lange foredrag. Vi legger mer vekt på å involvere publikum, det er viktig for oss.

Wonderful World 2023. Fotograf: Tord F. Paulsen



Nå kan du leie prosjektlokale på Tou Lyd!

Tou Lyd i Stavanger har siden starten i 2019 huset noen av regionens mest profilerte og aktive musikere. Det har dog kun vært mulig å søke om å få fast øvingsplass på Tou Lyd. I fjor hadde vi en prøveperiode på et prosjektrom og det ble en suksess! Nå leier vi ut dette lokalet på ukesbasis.

Rommet er godt egnet til skriving og produksjon av musikk, og passer også til de som trenger et rom for øving og preproduksjon av konserter over en periode. Her er det også åpent for forsking på og eksperimentering med musikk, og alle andre aktiviteter som har med musikk og lyd å gjøre. Rommet er 27 m2 stort og har vindu. Det er per nå ikke møblert og har kun et musikkanlegg. Etter hvert vil rommet etter planen innredes med det mest nødvendige for å kunne komme kjapt i gang med prosjekter, være seg skriving eller produksjon av musikk.

Rommet leies ut fortløpende og prisen er 2500 kr/uke.

Har du spørsmål eller ønsker å booke rommet, ta kontakt med resepsjonen@touscene.com. Skriv gjerne hvilken uke du vil leie lokalet. Merk: rommet leies ut uten utstyr som er vist på bilde.

Det er helt normalt å ha det vanskelig


Helga Guren debuterer som regissør med en klassiker innen moderne opera, La Voix Humaine – Menneskerøysta. Hovedrollen framføres av Marianne Folkestad Jahren. Sammen vil de skape en opera som åpner for at publikum kan tolke selv.

Stykket handler om en kvinne som går gjennom et brudd mens hun er i en telefonsamtale.

– Det er en klassiker, stykket har noe tidløst over seg. Det handler om nære relasjoner, og det er noe alle kan relatere seg til. Det er inspirerende å kunne gjøre dette verket sammen med Marianne og resten av teamet, sier Helga Guren.

Bruddet har allerede skjedd.

– Hun er klar over det, men hun vil legge en strategi for å beholde ham. Hun har en stor angst for å sitte igjen alene. Linjen blir brutt hele tiden, og frustrasjonen over å bli avbrutt når hun skal snakke om noe som virkelig er alvorlig, den frustrasjonen blir bare større og større når temaet kommer opp. Hun har mye mer på hjertet, og går gjennom en mer personlig krise enn man kanskje hadde sett for seg etter et sånt brudd, sier Marianne Folkestad Jahren.

– Det er så nære ting som foregår at avbrytelsene skaper en stor distanse og frustrasjon. Hva er det egentlig hun har opplevd i løpet av det forholdet, og så skal hun i telefonsamtalen stå i det, uten at samtalen blir så nær og intim som hun kanskje kunne ønske.

– Det er også en sterk symbolikk i alle avbrytelsene og i det at hele operaen foregår i en telefon. Det å kommunisere ærlig gjennom noe utenfor oss selv kan bidra til at vi fjerne oss lengre fra hverandre. Det er noe som ikke er vanskelig å relatere til i dag. Mobilen kommer definitivt i veien for menneskelig kontakt, sier Guren.

Har drømt om å regissere opera

Det er seks år siden Helga Guren og Marianne Folkestad Jahren begynte å snakke om å jobbe sammen.

– For 20 år siden gikk Marianne på Operahøyskolen mens jeg gikk på Teaterhøyskolen, og jeg oppsøkte stadig operastudentene for å se hva de drev med. Det gjorde inntrykk. Det er noe med Marianne sin tilstedeværelse på scenen og evne til å være avspent som operasanger, som jeg ikke har sett hverken før eller siden. Jeg tenkte «Wow, kan opera være dette», og har innerst inne drømt om å regissere opera siden. Det trigget meg med dette prosjektet, i tillegg til muligheten for å jobbe med Marianne. Det er virkelig spennende, sier Guren.

Operamusikk viser som regel tydelig hva karakteren tenker og føler.

Skuespiller Helga Guren debuterer som regissør med en klassiker innen teater og moderne opera. Bilde: Henriette Heimdal.

Åpent for tolkning

– I opera har du teksten og musikken å forholde deg til. Og musikken understreker som oftest svært tydelig det emosjonelle. Det du da kan angripe, i tillegg til den musikalske tolkningen, er det fysiske livet på scenen, iscenesettelsen og det estetiske. Vi vil forsøke å skape et rom som er så åpent som mulig for at publikum skal få muligheten til å være med å assosiere, samtidig som musikken og teksten skal få stå tydelig fram, sier Guren.

Menneskerøysta er en moderne klassiker innenfor både teater og opera.

– Stykket ble skrevet som en teatermonolog i 1928. Det er snart 100 år siden, men den hører allikevel til i genren moderne opera. Musikken er skrevet av Francis Poulenc i 1958, og da ble det en opera, sier Guren.

Det er et teaterstykke som mange kjente skuespillere har gjort opp gjennom årene.

– Blant annet Ingrid Bergman og Wenche Foss. Det har også blitt filmet av Pedro Almodovar, en kortfilm som heter The Human Voice, sier Folkestad Jahren.

F.v.: Scenograf Philip Isaksen, sopran Marianne Folkestad Jahren, pianist Kristian Evjen og regissør Helga Guren. Bilde: Henriette Heimdal

– Men det er like mye et teaterstykke med klassisk sang. I en stor opera er musikken stor og det er mye følelser i musikken, mens det kan ligge et helt annet lag i teksten.

Synges på nynorsk

Du trenger på ingen måte å være operakjenner for å få med deg dette.

– Stykket framføres på nynorsk og ikke på originalspråket fransk for å få en nærmere kontakt med publikum, mens opera ellers synges ofte på andre språk som man ikke alltid forstår, sier Guren.

Hovedpersonen i stykket sliter litt med seg selv. Begge understreker at hovedrollens situasjon er veldig menneskelig.

– Menneskerøysta er en veldig fin tittel, for hva er det som egentlig kommer ut av oss, og hva betyr det. Er det egentlig sjelens stemme? Eller er det noe vi prøver å opprettholde mens vi prøver å overleve, sier Folkestad Jahren.

– Jeg har selv opplevd brudd, og jeg tror veldig mange mennesker har opplevd det og kan kjenne seg igjen i mye. Derfor føles det meningsfylt å kunne formidle det.

Menneskelig å møte seg selv i døren

– Ofte i brudd så opplever man sider ved seg selv som man ikke har tenkt over. Det er det som på en måte trigger hovedpersonen, at hun må ta ansvar for følelsene sine når hun blir møtt av noe hun ikke liker. Så jeg vil si at det er en ganske menneskelig karakter, et menneske som møter seg selv i døren.

– Hun har noen tydelige strategier for å unngå å måtte møte seg selv, noe som også er veldig gjenkjennelig. Hun prøver også å dekke over dette, fordi hun sannsynligvis ikke forstår, eller vil forstå, hva det er hun egentlig går gjennom. Det er jo ganske menneskelig, det at du forstår noe, men så klarer du ikke å forholde deg til det. Hun har noen forsvarsmekanismer, sier Guren.

Folkestad Jahren har gjort mye opera, men det er første gang hun framfører en monolog på scenen.

– Med denne rollen vil jeg gjerne formidle det at det er helt normalt å ha det vanskelig. At du kan komme godt ut av det på den andre siden og ha det bra med deg selv. Om det er en person du savner eller en person du har nært i livet ditt, der det har gått fryktelig galt, så er det mulig å stå trygt i seg selv. Du kan gå videre i livet, og kanskje stå alene uten å være så avhengig av andre.

Avhengig av en annen

– Dette er et menneske som har blitt fryktelig avhengig av et annet menneske, noe som gjør at hun ikke kjenner seg selv så godt lenger. Det er kanskje en klisje, men det er også sant. Det samme gjelder ved dødsfall hvis du har vært sammen med et menneske i mange år, og den personen dør. Det blir et sjokk.

– Uansett hva du tror du kan ha i livet ditt, så kan det bli borte når du minst aner det når slike ting skjer. Hva gjør du da? Denne karakteren, jeg vil ikke avsløre slutten, men jeg tror hun finner egenkjærligheten.

– Det er viktig at vi kan snakke åpent om det å ha det vondt i livet, og at det går an å komme seg videre når man sliter.

La Voix – Menneskerøysta produseres av Opera Rogaland i samarbeid med Tou. Kan ses på Tou 14. – 15. februar 2025.

Pianist Kristian Evjen. Bilde: Henriette Heimdal.



På konsert med Den Kulturelle Skolesekken

Stavangerbandet TØFL spiller 12 konserter på en uke i Maskinhallen. Publikum er 4046 ungdomsskoleelever. Konsertene er så langt den største produksjonen til Stavanger DKS.

– Det er basert på påmelding. Vi måtte sette inn to ekstra konserter slik at alle klassene som ønsket det får med seg konserten, sier Sigbjørn Håland, rådgiver i Stavanger DKS.

Tanken er at arrangementet skal være så nært en vanlig konsertopplevelse som mulig.

– Her på Tou vil vi presentere en skikkelig konsertproduksjon med bra lys og lyd som du bare kan få i et konsertlokale. Vi ønsker å gi elevene en god musikalsk opplevelse.

– For mange elever er dette også det første møtet med en innendørs konsert sammen med mange andre i et mørkt lokale. Det blir også noe læring i den opplevelsen, det er publikumsdannelse.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning for at alle barn og unge i skolen skal få oppleve kunst og kultur.

Kunstmøter med profesjonelle utøvere

– Vi arrangerer kunstmøter med visuell kunst, film, musikk, litteratur, kulturarv og scenekunst. Elevene blir presentert for profesjonelle kunstutøvere på skolen eller de får reise og besøke noen, for eksempel et museum eller et konsertlokale.

For noen barn og unge er DKS ofte det eneste møtet de har med kunst og kulturformidling.

Stavanger er en «direktekommune» i DKS, det vil si at man står for et eget uavhengig program.

– I år består dette programmet av 70 ulike produksjoner, og så har vi en påmeldingsordning for klassene. De fleste elevene har i gjennomsnitt 3 kunstmøter i løpet av et skoleår.

DKS arrangerer kunstmøter med visuell kunst, film, musikk, litteratur, kulturarv og scenekunst, forklarer rådgiver Sigbjørn Håland. Bilde: Henriette Heimdal

Viktig å danne smaken

Det kan også være viktig å gi elevene noe de kanskje ikke liker.

– Det er viktig at ungdommene får oppleve en stor bredde i kulturutrykk og sjangre, for det er med på å danne smaken. Da er det viktig å eksponere dem for ting vi tror og håper at de liker, også alternative og smalere genrer, slik at de kan kjenne på om det er noe for dem. Da har de hørt det, og etter hvert som de begynner å bli voksne, begynner de å lære å kjenne sin egen smak litt bedre.

Indieheltene i TØFL synger på dialekt og byr på en intens konsertenergi.

– Vi ville ha med noen lokale band for å vise at det også finnes mye fin musikk lokalt. Det trenger ikke bare å være de store verdensstjernene, du kan få gode musikalske opplevelser på lokale konserter. Vi oppfordrer alle til å bruke det kulturtilbudet som finnes her i byen, sier Sigbjørn Håland.

Stavangerbandet TØFL spiller 12 konserter på 5 dager i Maskinhallen på Tou. Bilde: Henriette Heimdal

Bedre for hver konsert

TØFL spiller 12 konserter à 45 minutter på fem dager i Maskinhallen.

-Vi kunne gjort dette i både to og tre uker. Vi setter veldig pris på å få spille her på Tou, og det er fantastisk å få spille så mange konserter for DKS. Vi lærer mye av å spille disse konsertene og blir bedre og bedre for hver konsert, sier gitarist Thomas Campe Pettersen.

Bandet med svære gitarer og høy allsangfaktor har en forventning om å prøve ut mye nytt og teste ting under konsertene.

– Det føles ikke så farlig å feile. De har jo ikke betalt for billetten, og de aller fleste vet ikke hvem vi er. Det gjør at vi føler oss friere, sier vokalist Hans Markus Riisdal.

Et helt ungt publikum

Publikum er på tur med ungdomsskolen med en lærer med på slep.

– Det er interessant å se dynamikken og oppdage hva som trigger et helt ungt publikum. De er kids, og vi har snakket litt oss imellom før konsertene om hvordan vi bør gjøre det. Vi har også tenkt tilbake på hvor vi selv var i den alderen, sier Thomas Campe Pettersen.

Bandet er opptatt av å kunne gi ungdommene en sterk konsertopplevelse.

– Det er en større opplevelse å spille på en scene som Maskinhallen, i stedet for en gymsal på en skole. Det har også mye å si for formidlingen at vi spiller på en konsertvenue. For mange av dem er det den første konserten de er på, så det betyr mye, sier Thomas Campe Pettersen.

– På en måte føles det litt som å spille Risk, vi prøver og feiler underveis fordi det er et litt uvanlig publikum for oss. Etter hvert så blir du vant til det og da skjønner du publikum bedre, sier bassist Tobias Lidegran.

Mer intenst

-Det er ganske tidlig på dagen, og det liker jeg egentlig. Det blir mer intenst på en annen måte enn hvis vi hadde spilt om kvelden, sier Hans Markus Riisdal.

Selv husker Mathias Eeg godt at Jarle Bernhoft var på besøk da han gikk på ungdomsskolen.

– Han spilte på skolen da jeg var i den alderen. Det var super inspirerende, og sannsynligvis noe av grunnen til at jeg fortsatte med musikk. Hvis vi bare kan påvirke noen få ungdommer til å ville fortsette med musikk, så hadde det vært helt fantastisk, sier Mathias Eeg.

-Det må vi klare når det er fire tusen publikummere, sier Hans Markus Riisdal.

Vetle Lyse Jakobsen, Ludvig Straumstøyl Råheim og Knut Nettelhorst Bærheim går i 8. klasse på Kannik skole, og var enige om at det var en bra konsert. Hvis man ser bort fra konserter på skolen, så var dette deres aller første konsert.

– Det var en veldig god konsert. Mye bra musikk.

– Det er gøy å hoppe over noen timer og gjøre noe kjekt. Bandet levde seg ganske mye inn i musikken.

4000 ungdomsskoleelever har sett TØFL live i Maskinhallen gjennom Stavanger DKS. Bilde: Henriette Heimdal.



TOU ATELIERHUS: UTLYSNING AV ETABLERINGSATELIER

TOU

Tou er en flerkunstnerisk produksjon- og visningsarena for scenekunst, musikk og visuell kunst, og en av Norges største frie kunst- og kulturinstitusjoner. Over 200 profesjonelle kulturaktører fra flere fagfelt holder til på Tou. Vi presenterer et egenkuratert kunstnerisk program som Tou Atelierhus er en aktiv del av, gjennom blant annet utstillinger i Bruksrommet.

På Tou jobber vi med å muliggjøre ideer, skape nye referanser og impulser, tilrettelegge for samarbeid og gi vekstgrunnlag for et produserende kulturliv. Vi bygger delingskultur med utveksling av fagkompetanse og nettverk og vårt arbeid rettes mot profesjonelle utøvere innenfor det frie feltet. 

TOU ATELIERHUS

Tou Atelierhus er et etablert kunstnerfelleskap med 31 atelierer hvor 1 er dedikert til nyutdannede billedkunstnere og kunsthåndverkere. 

Bygget ble ferdigstilt i 2017 og inneholder blant annet et av verdens best fasiliterte grafiske verksted i Tou Trykk, et snekkerverksted, prøvesalen Speilet, kunstbutikk og fellesareal. Det finnes også flere prosjektrom og visningsareal som gjør at mange ulike kunstformer og produksjoner kan finne sted.

ETABLERINGSATELIER

Tou ønsker å støtte kunsthåndverkere og billedkunstnere som planlegger å etablere seg i Stavanger, samt bidra til å skape fellesskap mellom uetablerte og etablerte kunstnere. 

Etablerings-atelieret er lokalisert i det etablerte atelierhuset på Tou, som er bygd og finansiert av Stavanger kommune. 35 profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndtverkere har sine arbeidsplasser i bygget, samt Tou Trykk, Grafisk Verksted.

Etablerings-atelieret har en begrenset leietid på to år. Husleien er fullfinansiert av Tou. Gratis bruk av prosjektrom følger også avtalen. 

Størrelse: 19,9 m2.

SØKEKRITERIER

Søkere må ha gjennomført kunstutdanning på bachelor eller masternivå innen de siste tre årene. Søknaden skal være begrunnet og inneholde CV og en presentasjon av eget arbeid med 10 verk eller annet bilde, lyd og/eller videomateriale. 

Studenter kan ikke søke. Atelieret skal kun brukes til kunstnerisk produksjon. Atelieret skal ikke brukes som lager eller stå uten aktiv bruk i lengre perioder. Ved fravær fra atelieret i mer enn 2 måneder skal det gis en skriftlig orientering til Tou om årsaken til dette. 

Som leietaker i Atelierhuset Tou Scene får du muligheten til å bli en del av et miljø der visuell kunst, musikk, dans og andre kunstformer møtes. Du får også mulighet til å være med på de ulike møteplassene under Tou-paraply og benytte reduserte priser på billetter, mat og drikke.

KRAV OM KUNSTNERISK AKTIVITET
Det stilles krav til leietakere i atelierhuset om kunstnerisk aktivitet i leieperioden. Leietaker må kunne dokumentere kunstnerisk aktivitet og aktiv bruk av lokalene. Leieavtale kan sies opp dersom det ikke dokumenteres tilfredsstillende aktivitet.

LEIETAKERFORENING
Medlemskap i leietakerforeningen er obligatorisk for atelierhusets leietakere. Leietakerforeningen bistår også Tou i det daglige.

TILDELING
Tildeling forestås av en egen atelierkomité. Komiteen består av en representant for Tou, en representant for leietakerforeningen og en representant for lokale kunstinstitusjoner. I tillegg har Stavanger kommune en observatør i komiteen. 

Atelierkomiteen skal tildele ledige atelier basert på søkernes profesjonalitet, kunstneriske aktivitet og motivasjon for atelierplass i Tou Atelierhus. Vi ser på mangfold som en styrke, og oppfordrer personer fra underrepresenterte grupper og med minoritetsidentiteter til å søke.

SØKNAD

  • Søknaden skal sendes som 1 pdf og inneholde begrunnelse, CV og en presentasjon av eget arbeid med 5 verk
  • Navn, fødsels- og personnummer, bostedsadresse, epostadresse og telefonnummer
  • Utdanningsbakgrunn
  • Gjennomførte prosjekter/utstillinger/utsmykkingsoppdrag/annet (ev. utvalg)
  • Pågående prosjekter og planer framover
  • Motivasjon for å søke om atelierplass i Tou Atelierhus som inneholder hvordan man ønsker å bidra i eksisterende miljø og evt. om det er noen initiativ man ønsker i igangsette for miljøet eller senteret som sådan

SPØRSMÅL
Spørsmål kan rettes til Tou ved daglig leder Per Arne Alstad
Mail: paa@touscene.com 
Mobil: 930 04 217 

Søknad med vedlegg sendes til kontakt@touscene.com. Søknadsfrist: 12. februar 2025.

Innflytning kan skje 1. mars.

Ledig atelier på Tou Atelierhus

TOU
Tou er en flerkunstnerisk produksjon- og visningsarena for scenekunst, musikk og visuell kunst, og en av Norges største frie kunst- og kulturinstitusjoner. Over 200 profesjonelle kulturaktører fra flere fagfelt holder til på Tou. Vi presenterer et egenkuratert kunstnerisk program som Tou Atelierhus er en aktiv del av, gjennom blant annet utstillinger i våre visningsrom.

På Tou jobber vi med å muliggjøre ideer, skape nye referanser og impulser, tilrettelegge for samarbeid og gi vekstgrunnlag for et produserende kulturliv. Vi bygger delingskultur med utveksling av fagkompetanse og nettverk, der vårt arbeid rettes mot profesjonelle utøvere innenfor det frie feltet. 

TOU ATELIERHUS
Tou Atelierhus er et etablert kunstnerfelleskap hvor vi har 31 atelierer hvor ett er dedikert til nyutdannede billedkunstnere og kunsthåndverkere. 

Bygget ble ferdigstilt i 2017 og inneholder blant annet et av verdens best fasiliterte grafiske verksted i Tou Trykk, prøvesalen Speilet, utstillingsrom, kunstbutikk og fellesareal. Det finnes også flere prosjektrom og grovverksteder som gjør at mange ulike kunstformer og produksjoner kan finne sted.

Det er etablert et snekkerverksted og vi ser på muligheten for å utvide med andre typer verksted etter huset og kunstnernes behov.

LEDIG ATELIER
Atelieret ligger i tredje etasje i Tou Atelierhus. Det er godt tilrettelagt med ventilasjon, utslagsvask, våtrom med sluk i gulvet, god takhøyde, internettilkobling, åpningsvindu og flotte fellesarealer. All annen innredning og utstyr må besørges av leietakerne. Ved leie av atelier finnes også muligheten for leie av ulike prosjektrom.

STØRRELSE: 47 m2 inkl. lager
ÅRLIG LEIE: 51 579 kr

SØKEKRITERIER

  • Atelierhusets målgruppe er profesjonelle, yrkesaktive billedkunstnere og kunsthåndverkere
  • Atelieret skal kun brukes til kunstnerisk produksjon og kan ikke benyttes til lager eller stå ubrukt i lengre perioder
  • Ved fravær fra atelieret i mer enn to måneder skal det gis en skriftlig orientering til Tou om årsaken til dette 
  • Leieperioden er for fem år, med mulighet for forlengelse

SØKNAD
Søknaden skal sendes samlet som én pdf og inneholde begrunnelse, CV og en presentasjon av eget arbeid med fem verk:

  • Navn, fødsels- og personnummer, bostedsadresse, epostadresse og telefonnummer
  • Utdanningsbakgrunn
  • Gjennomførte prosjekter/ utstillinger/ utsmykkingsoppdrag/ annet (ev. utvalg)
  • Pågående prosjekter og planer framover
  • Motivasjon for å søke om atelierplass i Tou Atelierhus som inneholder hvordan man ønsker å bidra i eksisterende miljø og evt. om det er noen initiativ man ønsker i igangsette for miljøet eller senteret som sådan
  • Eventuelle ønsker om spesifikt atelier må oppgis med prioritet

LEIETAKERFORENING
Medlemskap i leietakerforeningen er obligatorisk for atelierhusets leietakere. Leietakerforeningen bistår også Tou i det daglige.

TILDELING
Tildeling forestås av en egen atelierkomité. Komiteen består av en representant for Tou, en representant for leietakerforeningen og en representant for lokale kunstinstitusjoner. I tillegg har Stavanger kommune en observatør i komiteen. 

Atelierkomiteen skal tildele ledig atelier basert på søkernes profesjonalitet, kunstneriske aktivitet og motivasjon for atelierplass i Tou Atelierhus. Vi ser på mangfold som en styrke, og oppfordrer personer fra underrepresenterte grupper og med minoritetsidentiteter til å søke.

KRAV OM KUNSTNERISK AKTIVITET
Det stilles krav til leietakere i atelierhuset om kunstnerisk aktivitet i leieperioden. Leietaker må kunne dokumentere kunstnerisk aktivitet og aktiv bruk av lokalene. Leieavtale kan sies opp dersom det ikke dokumenteres tilfredsstillende aktivitet. Slik evaluering vil skje hvert 2. år.

SPØRSMÅL
Spørsmål kan rettes til Tou ved daglig leder Per Arne Alstad
Mail: paa@touscene.com 
Mobil: 930 04 217 

Søknaden skal sendes til kontakt@touscene.com innen 9. februar.
Innflytning kan skje fra 1. mars.

Tou Trykk åpner nettbutikk

Tou Trykk, grafikkverkstedet på Tou, har åpnet nettbutikk. Du kan sitte hjemme i sofaen og få en smaksprøve på kunsten som er til salgs. Ta gjerne kontakt for å avtale visning hvis du vil se mer.

– Vi oppfordrer folk til å se hva vi har på nettet, og så er det bare å ta kontakt hvis de ønsker å se hva vi ellers har, sier daglig leder Lise Flørli.

Planen med en nettbutikk er å vise fram noen av verkene som er samlet hos Tou Trykk. Men butikken inneholder foreløpig kun en liten brøkdel av de 5.000 – 10.000 trykkene som ligger i arkivskuffene i visningsrommet.

Nettbutikken er fylt med alt fra digitaltrykk, dyptrykk og litografi til silketrykk og tresnitt, og startet som et prosjekt under pandemien.

– Da fikk vi støtte fra Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune til å starte opp, det har vært litt prøving og feiling med å finne de rette løsningene. Men nå er nettbutikken live.

Se nettbutikken her

Det kan kanskje være vanskelig å danne seg et inntrykk uten å ha sett verket i virkeligheten.

Tou Trykk har åpnet nettbutikk, men har også åpent for visninger etter avtale. Bilde: Henriette Heimdal

Kom innom og se

– Det er noe med å selge over nettet, det kan være vanskelig å yte et verk rettferdighet med en bra gjengivelse. Det kan være alt fra stofflighet, farger og følelsen av størrelse.

Derfor vil hun oppfordre folk til å komme innom.

– Selv om nettbutikken blir utvidet etter hvert, vil vi aldri klare å legge ut alt. Vi velger å vise noe av bredden i utvalget.

Galleriet har tilgjengelig for salg mye av det kunstnerne trykker i verkstedet.

– Vi liker å tenke at det skal være kortreist og aktuelt til utstillinger på Tou Trykk. De som trykker i verkstedet har ofte en regional tilhørighet, men ikke alltid. Flere av gjestekunstnerne har reist langt, og vi har trykk fra de fleste.

Tou Trykk har også et stort historisk arkiv fra da verkstedet ble etablert på Nytorget i 1981.

– Da startet man en tradisjon med at kunstnerne la igjen noen eksemplarer av det de trykte for å bygge opp et historisk arkiv. Det har blitt til mange tusen trykk. Disse skal også katalogiseres og vises fram, men det blir nok et eget museumsprosjekt etter hvert.

Ring på dørklokken

Tou Trykks verksted har åpent på dagtid mandag, tirsdag og onsdag kl 9.00 – 15.00. Da er det bare å ringe på dørklokken og komme innom. Galleriet ligger i 2. etasje i Tou Atelierhus.

– Vi har en veldig lav terskel for å gjøre en avtale hvis du leter etter en julegave eller har sett noe på nettet som du vil se nærmere på. Det er bare å ta kontakt med oss på: post@toutrykk.no

I en utstillingshelg holder galleriet åpent fra torsdag til søndag.

Det er 50 arkivskuffer med trykk i galleriet. Bilde: Henriette Heimdal

Åpent under O Tou med din glede

– Ellers holder vi åpent når det skjer andre ting på huset, som for eksempel arrangementet Ò Tou med din glede. Da er galleriet åpent torsdag 19. desember kl. 16.00 -18.00, og fredag 20. desember har vi juleverksted på Scene 2 der barna kan lage små bilder eller julekort.

Gavekort til trykk og kurs

Mangler du en helt spesiell julegave?

– Vi selger gavekort, og disse kan også brukes på verkstedet hvis du vil gi et kurs til noen. Vi pleier å si til de som er interessert i kurs at de bør følge Tou Trykk på Facebook og Instagram, det er der vi informerer om nye kurs. Det lønner seg å være tidlig ute, de blir fort fullbooket.

– Fire kurs som blir arrangert våren 2025 legges ut fortløpende. Det blir kurs i monotrykk, litografi, radering og mokulito, og det er bare å ta kontakt hvis du har spørsmål om innholdet.

Les mer og se nettbutikken her

Tou Trykk har fire dyptrykkspresser, litografipresse, to silketrykkbord og en plotter til foto og digitaltrykk. Bilde: Henriette Heimdal

Leter du etter en spesiell gave? Mellom 5.000 – 10.000 trykk finnes i arkivskuffene i visningsrommet. Bilde: Henriette Heimdal



Vi legger ned daglig drift av Resepsjonen

Resepsjonen bar og cafe har siden åpningen i 2021 vært et sentralt møtested og et verdifullt supplement for mangfoldet Tou representerer. Samtidig har det også betydd mye for vårt daglige publikum, besøkende og nærmiljøet på Storhaug. 

Vi står nå overfor betydelige samfunnsendringer og en ny økonomisk hverdag som påvirker mange, oss inkludert. Inflasjon, økte renter og høyere kostnader knyttet til råvarer har endret vilkårene for driften.

Samtidig har vi sett en tydelig endring i både behov og bruksområder blant våre leietakere – og publikum i hverdagen. Etter en grundig gjennomgang har vi konkludert med at det ikke lenger er grunnlag for drift.

Vi har derfor valgt å legge ned Resepsjonens daglige drift fra og med januar 2025. Siste driftsdag blir 21. desember 2024. Det er viktig å understreke at tjenester til våre leietakere vil bli videreført, med utgangspunkt i administrasjonens lokaler.

Vi ønsker imidlertid å avslutte året på en god måte og planlegger en innholdsrik desember med mye spennende på programmet. Håper du kommer innom oss.

Takk til alle som var en del av Resepsjonen!♥️

Relasjoner er vanskelig uavhengig av tid

Med helgens to utsolgte forestillinger har Eili Harboe debutert som dramatiker på Tou. I anledning av 175 års jubileet til Alexander Kielland har hun skrevet et stykke om Alexander og hans kone Beate. Harboe har lest en rekke biografier, og har vært opptatt av Kiellands historie og hans liv, hans bakgrunn og familieliv.

– Det er et stykke om et forhold som er i ferd med å ramle sammen, sier Harboe.

Etter hvert som hun ble mer kjent med Kiellands bakgrunn skjønte Harboe at her ligger det egentlig et drama mellom de to, Alexander og Beate. I ekteskapet mellom Beate Ramsland og Alexander Kielland. I stykket møter de en moderne parterapeut fra vår tid, som blir publikums inngang til å forstå relasjonen mellom de to.

Vil gjøre terapirommet troverdig

– Jeg har gjort et intensivt dypdykk i det som kalles emosjonsbasert parterapi og kunstterapi. Jeg var opptatt av at parterapeuten skulle ha sin egen faglige inngang til å prøve å forstå dette paret på en litt absurd alternativ måte. Dette er satire.

– Jeg har en sterk interesse for kunst, litteratur og psykologi, men er ingen utdannet terapeut. Derfor har det vært viktig for meg å bruke faglitteratur som terapeuter benytter seg av, for å gjøre terapirommet troverdig.

Harboe valgte parterapi fordi hun hadde lyst til å skape et rom der Alexander og Beate kunne åpne mer opp for publikum.

Bilde: Henriette Heimdal

– Jeg tror at terapirommet er et rom som veldig mange har en erfaring med, eller i hvert fall kjenner til fra egen erfaring, eller fra film og litteratur. Det å sette to historiske personer inn i vår egen tid tror jeg er en god inngang og gjør litteraturen mer tilgjengelig.

– Har tatt meg store friheter

Stykket er basert på tre biografier, men det er også fri diktning og står som et uavhengig verk. I stedet for å sette opp en klassisk forestilling, skal stykket representere en opphøyd virkelighet.

Det er et helt fiktivt univers hun har skapt. Harboe utdyper:

– Med utgangspunkt i de skriftlige kildene. Men dette er ikke en biografisk forestilling. Det kommer publikum til å skjønne når de ser scenografien og kostymevalg vi har tatt. Stykket viser en opphøyd, merkelig og absurd satirisk virkelighet. Som forhåpentligvis også blir sår, vond og fin.

Dialogen med utgangspunkt i de skriftlige kildene har kanskje vært mest krevende.

– Jeg har tatt noen valg for å modernisere språket. Så er det å sette teksten i rett kontekst, som passer meg og den dramaturgiske formen. Jeg har tatt meg store friheter. For folk som kjenner til Kielland vil dette nok oppfattes som et fiktivt univers, og det er litt av poenget.

Alexander Kielland og Beate Ramsland spilles av Joakim Guldberg Fugelli og Malin Landa. Bilde: Henriette Heimdal

Når oppdaget du selv Alexander Kielland?

– Jeg kjente til Kielland, men først og fremst fra norsktimene på videregående. I forbindelse med Kielland-jubileet ble jeg spurt om jeg ville lese inn novellesamlingen Novelletter i utvalg til lydbok. Da fikk jeg øynene opp for hvor varierte de var i både utrykk og form, med humor, dramatikk og naturbeskrivelser. Det er et sterkt litterært verk, og jeg ble nysgjerrig på hans liv.

Debut som dramatiker

Stykket er Harboes debut som dramatiker.

– Jeg har gitt ut en ungdomsroman for Samlaget, og jeg har regissert en kortfilm, men det er første gang jeg jobber som dramatiker og skal sette et stykke opp på en scene. Så det er et helt nytt format for min del.

Hun framhever samarbeidet med Tou og Kiellandsenteret, og støtten hun har fått fra Bergesenstiftelsen og Rogaland Fylkeskommune.

– Uten den støtten hadde vi ikke klart å gjennomføre produksjonen.


Moderne for sin tid

Man kan stille spørsmål ved hvor mye Kielland egentlig deltok i familielivet, hans historie er ganske ulik andre norske forfattere. Han var en bedriftsleder, aristokrat og et selskapsmenneske som brøt opp og reiste til Paris for å bli forfatter.

– Sett med nåtidens øyne er Kielland selvfølgelig preget av den tiden han levde i. Folk snakket mye om at han var moderne for sin tid, og det tror jeg gjerne.

Hun er opptatt av å ikke latterliggjøre noen av de to.

– Alexander og Beate er bare to mennesker som har mye kjærlighet for hverandre, men de er også sterkt preget av et ekteskap som på mange måter var arrangert, sett med vår tids øyne.

– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Kielland var en forfatter som lot kunsten ta veldig stor plass i livet.

– Han tok et valg om å ofre sin tilstedeværelse hos familien for å være forfatter. Han dro ofte bort fra familien i lange perioder, og han påtok seg arbeid andre steder.

Parterapeuten spilles av Khalid Mahamoud.


Lisa fra Orre

Et viktig moment i forestillingen er Kiellands forhold til Lisa som kom fra en gård på Orre, og som han hadde et langvarig sidesprang med. Sett med vår tids øyne kan man kanskje tenke at det var Alexander og Lisa som burde vært sammen.

– Jeg ønsker å åpne for at vi kan se forholdet mellom Alexander og Beate i lys av den tiden de levde i, men hva hvis dette var nå? Hvordan kunne deres liv ha vært annerledes hvis de hadde levd i 2024 og gått i parterapi? Kanskje hadde ekteskapet blitt oppløst, og det kunne ha vært en god ting? Det er jo ikke alle som skal være sammen hele livet heller.

– Menneskelige relasjoner er vanskelig, uavhengig av tid, det er det jeg håper at publikum sitter igjen med.

Alexander og Beate hadde premiere i Scene 1 på Tou 23. november.

Stykket er Eili Haribos debut som dramatiker.