Tou Trykk åpner nettbutikk

Tou Trykk, grafikkverkstedet på Tou, har åpnet nettbutikk. Du kan sitte hjemme i sofaen og få en smaksprøve på kunsten som er til salgs. Ta gjerne kontakt for å avtale visning hvis du vil se mer.

– Vi oppfordrer folk til å se hva vi har på nettet, og så er det bare å ta kontakt hvis de ønsker å se hva vi ellers har, sier daglig leder Lise Flørli.

Planen med en nettbutikk er å vise fram noen av verkene som er samlet hos Tou Trykk. Men butikken inneholder foreløpig kun en liten brøkdel av de 5.000 – 10.000 trykkene som ligger i arkivskuffene i visningsrommet.

Nettbutikken er fylt med alt fra digitaltrykk, dyptrykk og litografi til silketrykk og tresnitt, og startet som et prosjekt under pandemien.

– Da fikk vi støtte fra Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune til å starte opp, det har vært litt prøving og feiling med å finne de rette løsningene. Men nå er nettbutikken live.

Se nettbutikken her

Det kan kanskje være vanskelig å danne seg et inntrykk uten å ha sett verket i virkeligheten.

Tou Trykk har åpnet nettbutikk, men har også åpent for visninger etter avtale. Bilde: Henriette Heimdal

Kom innom og se

– Det er noe med å selge over nettet, det kan være vanskelig å yte et verk rettferdighet med en bra gjengivelse. Det kan være alt fra stofflighet, farger og følelsen av størrelse.

Derfor vil hun oppfordre folk til å komme innom.

– Selv om nettbutikken blir utvidet etter hvert, vil vi aldri klare å legge ut alt. Vi velger å vise noe av bredden i utvalget.

Galleriet har tilgjengelig for salg mye av det kunstnerne trykker i verkstedet.

– Vi liker å tenke at det skal være kortreist og aktuelt til utstillinger på Tou Trykk. De som trykker i verkstedet har ofte en regional tilhørighet, men ikke alltid. Flere av gjestekunstnerne har reist langt, og vi har trykk fra de fleste.

Tou Trykk har også et stort historisk arkiv fra da verkstedet ble etablert på Nytorget i 1981.

– Da startet man en tradisjon med at kunstnerne la igjen noen eksemplarer av det de trykte for å bygge opp et historisk arkiv. Det har blitt til mange tusen trykk. Disse skal også katalogiseres og vises fram, men det blir nok et eget museumsprosjekt etter hvert.

Ring på dørklokken

Tou Trykks verksted har åpent på dagtid mandag, tirsdag og onsdag kl 9.00 – 15.00. Da er det bare å ringe på dørklokken og komme innom. Galleriet ligger i 2. etasje i Tou Atelierhus.

– Vi har en veldig lav terskel for å gjøre en avtale hvis du leter etter en julegave eller har sett noe på nettet som du vil se nærmere på. Det er bare å ta kontakt med oss på: post@toutrykk.no

I en utstillingshelg holder galleriet åpent fra torsdag til søndag.

Det er 50 arkivskuffer med trykk i galleriet. Bilde: Henriette Heimdal

Åpent under O Tou med din glede

– Ellers holder vi åpent når det skjer andre ting på huset, som for eksempel arrangementet Ò Tou med din glede. Da er galleriet åpent torsdag 19. desember kl. 16.00 -18.00, og fredag 20. desember har vi juleverksted på Scene 2 der barna kan lage små bilder eller julekort.

Gavekort til trykk og kurs

Mangler du en helt spesiell julegave?

– Vi selger gavekort, og disse kan også brukes på verkstedet hvis du vil gi et kurs til noen. Vi pleier å si til de som er interessert i kurs at de bør følge Tou Trykk på Facebook og Instagram, det er der vi informerer om nye kurs. Det lønner seg å være tidlig ute, de blir fort fullbooket.

– Fire kurs som blir arrangert våren 2025 legges ut fortløpende. Det blir kurs i monotrykk, litografi, radering og mokulito, og det er bare å ta kontakt hvis du har spørsmål om innholdet.

Les mer og se nettbutikken her

Tou Trykk har fire dyptrykkspresser, litografipresse, to silketrykkbord og en plotter til foto og digitaltrykk. Bilde: Henriette Heimdal

Leter du etter en spesiell gave? Mellom 5.000 – 10.000 trykk finnes i arkivskuffene i visningsrommet. Bilde: Henriette Heimdal



Vi legger ned daglig drift av Resepsjonen

Resepsjonen bar og cafe har siden åpningen i 2021 vært et sentralt møtested og et verdifullt supplement for mangfoldet Tou representerer. Samtidig har det også betydd mye for vårt daglige publikum, besøkende og nærmiljøet på Storhaug. 

Vi står nå overfor betydelige samfunnsendringer og en ny økonomisk hverdag som påvirker mange, oss inkludert. Inflasjon, økte renter og høyere kostnader knyttet til råvarer har endret vilkårene for driften.

Samtidig har vi sett en tydelig endring i både behov og bruksområder blant våre leietakere – og publikum i hverdagen. Etter en grundig gjennomgang har vi konkludert med at det ikke lenger er grunnlag for drift.

Vi har derfor valgt å legge ned Resepsjonens daglige drift fra og med januar 2025. Siste driftsdag blir 21. desember 2024. Det er viktig å understreke at tjenester til våre leietakere vil bli videreført, med utgangspunkt i administrasjonens lokaler.

Vi ønsker imidlertid å avslutte året på en god måte og planlegger en innholdsrik desember med mye spennende på programmet. Håper du kommer innom oss.

Takk til alle som var en del av Resepsjonen!♥️

Relasjoner er vanskelig uavhengig av tid

Med helgens to utsolgte forestillinger har Eili Harboe debutert som dramatiker på Tou. I anledning av 175 års jubileet til Alexander Kielland har hun skrevet et stykke om Alexander og hans kone Beate. Harboe har lest en rekke biografier, og har vært opptatt av Kiellands historie og hans liv, hans bakgrunn og familieliv.

– Det er et stykke om et forhold som er i ferd med å ramle sammen, sier Harboe.

Etter hvert som hun ble mer kjent med Kiellands bakgrunn skjønte Harboe at her ligger det egentlig et drama mellom de to, Alexander og Beate. I ekteskapet mellom Beate Ramsland og Alexander Kielland. I stykket møter de en moderne parterapeut fra vår tid, som blir publikums inngang til å forstå relasjonen mellom de to.

Vil gjøre terapirommet troverdig

– Jeg har gjort et intensivt dypdykk i det som kalles emosjonsbasert parterapi og kunstterapi. Jeg var opptatt av at parterapeuten skulle ha sin egen faglige inngang til å prøve å forstå dette paret på en litt absurd alternativ måte. Dette er satire.

– Jeg har en sterk interesse for kunst, litteratur og psykologi, men er ingen utdannet terapeut. Derfor har det vært viktig for meg å bruke faglitteratur som terapeuter benytter seg av, for å gjøre terapirommet troverdig.

Harboe valgte parterapi fordi hun hadde lyst til å skape et rom der Alexander og Beate kunne åpne mer opp for publikum.

Bilde: Henriette Heimdal

– Jeg tror at terapirommet er et rom som veldig mange har en erfaring med, eller i hvert fall kjenner til fra egen erfaring, eller fra film og litteratur. Det å sette to historiske personer inn i vår egen tid tror jeg er en god inngang og gjør litteraturen mer tilgjengelig.

– Har tatt meg store friheter

Stykket er basert på tre biografier, men det er også fri diktning og står som et uavhengig verk. I stedet for å sette opp en klassisk forestilling, skal stykket representere en opphøyd virkelighet.

Det er et helt fiktivt univers hun har skapt. Harboe utdyper:

– Med utgangspunkt i de skriftlige kildene. Men dette er ikke en biografisk forestilling. Det kommer publikum til å skjønne når de ser scenografien og kostymevalg vi har tatt. Stykket viser en opphøyd, merkelig og absurd satirisk virkelighet. Som forhåpentligvis også blir sår, vond og fin.

Dialogen med utgangspunkt i de skriftlige kildene har kanskje vært mest krevende.

– Jeg har tatt noen valg for å modernisere språket. Så er det å sette teksten i rett kontekst, som passer meg og den dramaturgiske formen. Jeg har tatt meg store friheter. For folk som kjenner til Kielland vil dette nok oppfattes som et fiktivt univers, og det er litt av poenget.

Alexander Kielland og Beate Ramsland spilles av Joakim Guldberg Fugelli og Malin Landa. Bilde: Henriette Heimdal

Når oppdaget du selv Alexander Kielland?

– Jeg kjente til Kielland, men først og fremst fra norsktimene på videregående. I forbindelse med Kielland-jubileet ble jeg spurt om jeg ville lese inn novellesamlingen Novelletter i utvalg til lydbok. Da fikk jeg øynene opp for hvor varierte de var i både utrykk og form, med humor, dramatikk og naturbeskrivelser. Det er et sterkt litterært verk, og jeg ble nysgjerrig på hans liv.

Debut som dramatiker

Stykket er Harboes debut som dramatiker.

– Jeg har gitt ut en ungdomsroman for Samlaget, og jeg har regissert en kortfilm, men det er første gang jeg jobber som dramatiker og skal sette et stykke opp på en scene. Så det er et helt nytt format for min del.

Hun framhever samarbeidet med Tou og Kiellandsenteret, og støtten hun har fått fra Bergesenstiftelsen og Rogaland Fylkeskommune.

– Uten den støtten hadde vi ikke klart å gjennomføre produksjonen.


Moderne for sin tid

Man kan stille spørsmål ved hvor mye Kielland egentlig deltok i familielivet, hans historie er ganske ulik andre norske forfattere. Han var en bedriftsleder, aristokrat og et selskapsmenneske som brøt opp og reiste til Paris for å bli forfatter.

– Sett med nåtidens øyne er Kielland selvfølgelig preget av den tiden han levde i. Folk snakket mye om at han var moderne for sin tid, og det tror jeg gjerne.

Hun er opptatt av å ikke latterliggjøre noen av de to.

– Alexander og Beate er bare to mennesker som har mye kjærlighet for hverandre, men de er også sterkt preget av et ekteskap som på mange måter var arrangert, sett med vår tids øyne.

– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Kielland var en forfatter som lot kunsten ta veldig stor plass i livet.

– Han tok et valg om å ofre sin tilstedeværelse hos familien for å være forfatter. Han dro ofte bort fra familien i lange perioder, og han påtok seg arbeid andre steder.

Parterapeuten spilles av Khalid Mahamoud.


Lisa fra Orre

Et viktig moment i forestillingen er Kiellands forhold til Lisa som kom fra en gård på Orre, og som han hadde et langvarig sidesprang med. Sett med vår tids øyne kan man kanskje tenke at det var Alexander og Lisa som burde vært sammen.

– Jeg ønsker å åpne for at vi kan se forholdet mellom Alexander og Beate i lys av den tiden de levde i, men hva hvis dette var nå? Hvordan kunne deres liv ha vært annerledes hvis de hadde levd i 2024 og gått i parterapi? Kanskje hadde ekteskapet blitt oppløst, og det kunne ha vært en god ting? Det er jo ikke alle som skal være sammen hele livet heller.

– Menneskelige relasjoner er vanskelig, uavhengig av tid, det er det jeg håper at publikum sitter igjen med.

Alexander og Beate hadde premiere i Scene 1 på Tou 23. november.

Stykket er Eili Haribos debut som dramatiker.



Dette er win-win for samfunnet


– Jeg tenkte at en jobbmesse, det må vi få til, og da jeg kontaktet Tou som var positive, startet jeg planleggingen, sier Mariama Faal, leder av foreningen Flam.

Flam Norge er en forening som bidrar til aktiviteter for flerkulturelle barnefamilier og ungdom.

Flam er opptatt av at flere kvinner med flerkulturell bakgrunn skal bli inkludert, derfor var det opplagt å satse på en jobbmesse.

Det er satt av et par timer til at deltakerne og arbeidsgiverne får møtes ansikt til ansikt og bli litt kjent. 55 kvinner og seks bedrifter. 27 nasjonaliteter er representert når Flam holder jobbmesse på Tou.

– Dette er win-win for samfunnet, ikke bare når det gjelder økonomi, men også inkludering, sier Mariama.

– Mange av kvinnene vi er i kontakt med er veldig opptatt av å komme seg i arbeid. De gir uttrykk for at det er frustrerende å ikke ha en jobb. Derfor har vi invitert en rekke aktører her i dag, og varaordfører Henrik Halleland er her for å åpne messen.

Mariama Faal leder Flam Norge og tok initiativ til jobbmessen.


Målet for mange er fast jobb

– De fleste ønsker å komme seg ut i jobb og ikke være avhengig av Nav, men det kan være vanskelig. Flere gir uttrykk for frustrasjon fordi de blir plassert i praksis i lang tid, når det de ønsker er en fast jobb.

Det er flere årsaker til at kvinnene vil ut i jobb.

– Noen vil ha familiegjenforening med barn og familie, noe som forutsetter at man har en fast jobb. Andre har deltidsjobber og vil jobbe fulltid.

CV er alfa og omega

På forhånd hadde Flam arrangert cv-verksted for 15 deltakere i samarbeid med Nav. Enkelte hadde ikke registrert seg tidligere.

– Det er viktig å skrive en bra cv og også få fram den erfaringen man har fra hjemlandet. Mange kan tenke at det ikke har noen betydning, men det er viktig.


Opptatt av mangfold

Nav er opptatt av at arbeidsgiverne ikke skal stå alene med inkluderingen og har en rekke arbeidsmarkedstiltak som arbeidsgiverne kan søke. Seks bedrifter deltar, både private bedrifter og Stavanger kommune.

– Bedriftene som har møtt opp her i dag er opptatt av mangfold og inkludering i sine bedrifter, og for å bli inkludert, er det viktig å få seg en jobb. Da får man et nettverk, sier Mariama.

Dorothy Sam Parker og Dagmara Kalinowska.


Dorothy Sam Parker kom til Norge fra Ghana i juni.

– Jeg har en master i prosjektledelse og bachelor i geologi. Jeg flyttet til Norge fordi mannen min bor og jobber her, han har vært her en god stund. På grunn av flyttingen måtte jeg si opp jobben jeg hadde, og nå er jeg klar for nye utfordringer. Jeg har sendt mange søknader, men her får vi muligheten for å møte arbeidsgiverne ansikt til ansikt.

Dagmara Kalinowska kommer fra Polen og har bodd i Norge i 14 år.

– Jeg jobbet med renhold i over 10 år, men på grunn av helseproblemer må jeg finne en annen jobb. Jeg er medlem i Flam og ble straks interessert da jeg hørte om jobbmessen. Nå er jeg spent, jeg skal inn og snakke med arbeidsgiverne som er her. Kanskje kan jeg få jobb i en barnehage, sier Dagmara.

Masse kompetanse blant kandidatene

Mona Mjølsnes Knutsen representerer de kommunale barnehagene i Stavanger på jobbmessen.

– Vi er her for å gjøre oppmerksom på ledige stillinger i kommunen. Vi rekrutterer blant annet ringevikarer, det er det vi har mest bruk for akkurat nå.

– Jeg synes dette er et veldig viktig tiltak. Flere av de vi har snakket med i dag, ville vi ellers ikke kommet i kontakt med. Vi har møtt flere gode kandidater, og nå har jeg samlet en bunke med gode cv-er til folk vi kan kontakte når vi trenger ringevikarer.

Mona Mjølsnes Knutsen fra Stavanger kommune rekrutterer vikarer.

Travel dag på Tou

Marianne Grassdal, personalsjef i ProClean var også fornøyd med arrangementet.

– Det har vært travelt her i dag, jeg har snakket med mange. Jeg tror aldri jeg har fått så mange gode cv’er på en gang før! De aller fleste snakker også bra norsk, noe som er et krav for oss.

– Vi er her fordi det er vanskelig å rekruttere folk. Det er for få ledige i markedet til jobber i renhold og kantine. Før pandemien rekrutterte vi mange fra østeuropeiske land, men nå har mange av dem reist hjem igjen.

– For oss var det et pluss at dette var en jobbmesse kun for kvinner. De får mulighet for å snakke for seg selv, det var fint å oppleve. Kvinnene har ofte mye ansvar for barna. Da er det viktig at de også kommer seg ut og lærer norsk og forstår samfunnet, sier Grassdal.

Marianne Grassdal fra ProClean i dialog med kandidater.


Det var første gang Flam arrangerte jobbmesse, men det blir ikke den siste.

– Det blir en ny jobbmesse neste år. Samarbeidet er i gang, både med politikerne, Nav og flere bedrifter, sier Mariama.

Månedens kunstner på Tou vises med stolthet

«Månedens kunstner» på Tou er en serie utstillinger som synliggjør en verden som ikke er tilgjengelig for alle i det daglige.

Ved å presentere en av husets kunstnere på Resepsjonen hver måned, ønsker vi å løfte frem litt av alt det kreative som blir produsert på Tou.

Intensjonen er å vise fram kunstnernes arbeider i hverdagen. Tou Atelierhus huser over 40 visuelle kunstnere som jobber med ulike kunsttekniker og fagretninger.

Utstillingene vises i Resepsjonen, T-Time vinbar, som både er et møtested og et vindu til det som skjer på Tou. Ta turen innom, og kombiner det gjerne med en kaffe eller noe godt i glasset.

Kunstbutikken

Flere verk fra kunstnerne på huset finner du i Kunstbutikken i 3. etasje på Tou Atelierhus. Butikken holder åpent hver første torsdag i måneden kl. 17.00 – 19.00.

«Månedens kunstner» presenteres også på Instagram og Facebook der publikum inviteres inn i kunstnernes atelier. Nå er det litt over ett år siden vår første utstilling – her kan du se de 15 som har vært med så langt:

Anita Tjemsland – oktober 2024
Marit Aanestad – september 2024
Helene Espedal-Selvåg – august 2024
Sandra Vaka – juli 2024
Nils Eger – juni 2024
Anna Ihle – mai 2024
Åse Anda – april 2024
Snøfrid Hunsbedt Eiene – mars 2024
Helle Mellemstrand – februar 2024
Evy Horpestad Tjåland – januar 2024
Linnea Blakéus Calder – desember 2023
David Alexander Calder – november 2023
Signe Christine Urdal – oktober 2023

Julia Mordvinova Gilje – september 2023
Mara Sola – august 2023


Vi søker nye bar- og eventansatte til alle våre lokasjoner

Stavanger Øst er en egen verden tuftet på kvalitet, lokale produsenter av mat og drikke, kultur og sosiale møtesteder. Til våre egne baravdelinger ser vi nå etter flere dyktige deltidsansatte, der service og inkludering sitter i ryggraden.

Hvem er vi?
Vi er en av landets største uavhengige kulturinstitusjoner. Vi har et bredt spekter av aktiviteter med over 400 årlige arrangementer – få kan skilte med det! Våre lokaler på over 14.000 kvadratmeter består av flere scener og produksjonsrom, og over 200 visuelle kunstnere, musikere, filmskapere og organisasjoner har sin produksjon og virke på huset.

Øst er vår egen pub som serverer øl av høy kvalitet. Puben ligger i det gamle velferdsbygget som tilhørte Tou Bryggerier. I dag er Øst en drikkestue for alle våre leietakere, naboer og hele byens innbyggere.

Resepsjonen bar og kafé er husets naturlige samlingspunkt. Resepsjonen er både kafé og resepsjon, og en hyggelig bar på kveldstid onsdag-lørdag med fokus på vin og cider.

Ry er vårt siste tilskudd i Tou-klyngen og er lokalisert i Ryfylkegata 11. Ry er et samfunnshus der mat og kultur møtes. Stedet fungerer som både restaurant og bar, i tillegg til å være et eventlokale som kan leies av private og næringsliv.

Hvem er det vi ser etter?
Vi ser etter deg som har en interesse og nysgjerrighet for kunst og kultur. Det er en veldig god start for trivsel hos oss.

Du vil inngå i et inkluderende miljø som står i førstelinje under avviklingen av konserter, forestillinger, utstillinger, samt en rekke arrangementer i privat regi. Det bærer mye ansvar, men det er også fryktelig gøy.

Arbeidstidene varierer fra dag-, kveld- og nattestid. Med andre ord: Fleksibilitet er et must. Det høres kliss ut, men hos oss er ingen dager like, og arbeidsoppgavene kan være alt fra ren barservering og enkel restaurantservering, til scenebygging, billettsalg, servering i bryllup, klargjøring og rigging til firmafest eller konferanse.

Det å yte god service er nøkkel for at du kan jobbe hos oss. Det skal ligge i ryggraden. Som ansatt her representerer man Tou og er første ledd i møte med vårt publikum – det er en særs viktig jobb. Du må trives i et arbeidsmiljø med tempo og litt kok – men med gode kommunikasjonsevner så kommer en lagt. Det finnes bare løsninger når en jobber på Tou.

Bar- og serviceerfaring er å foretrekke, men er ikke noe krav. Stillingenes størrelse vil variere fra måned til måned basert på arrangementsfrekvens.

Hva kan vil tilby deg?
Vi er unike i vårt slag og kan tilby en jobb få andre kan skilte med. Et varmt og inkluderende miljø ligger som grunnmur hos oss – og alt vi gjør handler om å yte sammen.

Hos oss får du muligheten for å jobbe flere steder i Tou-klyngen, og du får tilgang på alt av kunst og kulturarrangementer også utenfor arbeidstid. Vi gir selvsagt gode rabatter på mat og drikke, og en lønn vi er stolte over.

Vi har flere sosiale sammenkomster i løpet av året, og samholdet mellom våre ansatte er åpent og inkluderende. Det gir grobunn for et godt nettverk innen kunst og kultur – som ofte blir en døråpner til videre arbeid og karriere i feltet.

Vi hører gjerne fra deg!
Kort og enkel søknad og CV kan sendes til felicia@touscene.com. Ansettelser skjer fortløpende. Hos oss får du muligheten til å jobbe for flere ulike avdelinger, og om du har et spesielt ønske om en plass, spesifiser gjerne dette i søknaden din.

Du oppfordres til å søke uansett alder, funksjonsevne, kjønn, religion eller etnisk og sosial bakgrunn. Vi er ikke redd for hull i CV eller utradisjonell bakgrunn.

Høstprogrammet for 2024 er klart!

Hjertelig velkommen til en ny sesong på Tou. Vi er stolte av å presentere et tettpakket kunstnerisk program. Denne høsten byr vi på forestillinger, konserter, utstillinger, festivaler og andre arrangement som tar tidsånden på alvor, og representerer hele spekteret av samtidige kunstuttrykk som produseres og programmeres til Tou.

De kunstneriske høydepunktene i Stavanger denne høsten er mange. Vi får besøk av artister fra eksotiske steder som Bergen og Sør-Afrika, med musikalske opplevelser som spenner fra tradisjonell folkemusikk fra Rogaland, via pulserende afrobeat og transcenderende elektronika, til søppelmusikk fra Kongo


Av scenekunst presenterer vi forestillinger som tar brodden av betente spørsmål, i en tid preget av langtekkelig og altoppslukende uro. Vi presenterer alt fra urpremierer av og med ferske lokale utøvere, til gjestespill med etablerte og internasjonalt prisvinnende scenekunstnere.

For de yngste arrangerer vi det faste arrangementet Alt for barna som inkluderer teaterforestillinger, konserter, dansegulv, kreative verksted og mye annet gøy. Vi ønsker å inspirere barna, ved at de får utfolde seg fritt, bli utfordret, og bli tatt på alvor.

I tillegg til vårt rikholdige kunstneriske program inviterer vi hele familien til julemarkedet Ó Tou med din glede. De myndige kan også senke skuldrene på månedlig Lønningsbingo på Resepsjonen.

Takk for at dere bidrar til å skape et levende og pulserende kulturmiljø i Stavanger Øst. Vi oppfordrer deg til å skaffe en billett til noe du ikke umiddelbart tror du har lyst til å gå på. Det er i kontakt med det ukjente at man utvikler seg, og har potensiale til å få nye perspektiv og forståelser.

Velkommen inn! Hilsen oss i programavdelingen på Tou.

Ingvild Dirdal Bjørnson
Sebastian Waldejer
Morten Gjersum

SE HELE PROGRAMMET HER

Tou Mentor: – Prosjektet mitt har ekspandert betydelig

Olaf Leiros Galicki blir beskrevet som en improvisator av klasse – og holder en lekende og konstruktiv rolle innen teaterverdenen. Han er en forkjemper for lek, tilstedeværelse og innovasjon i kunsten. Han har utdannelse innen drama, teater og pedagogikk, samt flere år i feltet som frilanser. Olaf har som skuespiller jobbet på scene og med film, undervist ved Universitetet i Stavanger som dramalærer ved IBU og Drama og Teaterkommunikasjon. Han har også jobbet ved Follies barne- og ungdomsteater, arbeidet med performancekunst og internasjonale teaterprosjekter.

Sammen med Kari Ann Lending Kleiveland, Eduardo Scaramuzza og Emilie Eie, ble han valgt til å delta i Tou Mentor 2023/2024.  Programmet ble avsluttet i mai, og vi tar en prat med Olaf for å høre om hvordan han opplevde det å være en del av Tou Mentor. 

Du er skuespiller, teatermaker og lærer, som elsker fysisk teater. Hvordan definerer du denne type teater?

Jeg har utdannelse fra England og det er der jeg ble introdusert til fysisk teater. Det betyr å skape teater ut ifra noen utvalgte tematikker, men forestillingen baserer seg ikke nødvendigvis på et manus som er skrevet på forhånd. Vi gjør mye research underveis, bruker en teknikk som heter «devising» og går gjennom en rekke øvelser og improvisasjoner. Så samles de ulike elementene sammen og vi kommer frem til sluttresultatet. 

Hvordan fikk du vite om Tou Mentor?

Jeg følger med på det som skjer på Tou og går innom nettsiden regelmessig. Jeg så en artikkel om programmet og tenkte at det kunne være noe for meg. 

Hva var det som appellerte til deg?

I sommer slutter jeg i stillingen min som lærer og har tenkt å satse på frilanslivet på fulltid. Og da har jeg tenkt at det å ha mentorveiledning kunne komme til nytte i denne overgangen. Det å ha tilgang på de ulike ressursene, få være en del av det profesjonelle miljøet og ha en fast kontordag på Tou virket veldig attraktivt for meg. 

Tou Mentor er nå ferdig for i år. Hva fikk du ut av det?

Til å begynne med, var det som sagt tilgang til mennesker og ressurser jeg satte mest pris på. Det er utfordrende å jobbe frilans, og det å ha en sparringspartner er verdifullt. Jeg kan skrive søknader når jeg trenger det, men jeg er først og fremst en skuespiller, så det hjelper å ha tilgang til akkurat den type kompetanse. 

Etter hvert innså jeg også hvor stor betydning det hadde for meg som kunstner. Gjennom denne perioden snakket jeg mest med scenekunstansvarlig. Vi brukte mye tid på å gå gjennom søknadene og budsjett, men diskuterte like mye rundt de ulike kunstformene. Jeg merker også at jeg har jeg blitt mye mer kjent med miljøet generelt i det siste halvåret.

I løpet av denne perioden dro jeg også på studietur til Berlin og Sofia, der jeg blant annet viste performanceprosjektet mitt Ætlingen, sammen med Vidar Seljen Høydal. En versjon av denne fikk jeg mulighet til å spille inn i Ølhallene. 

Hadde du et spesifikt prosjekt du jobbet med?

Tidlig i 2023 startet jeg med Nxtlab-prosjektet, og jeg var sikker på at jeg ville produsere denne type scenekunst på Tou. Målet var å lage en slags workshop, eller sommerlab for ungdom. Jeg ville tilby dem en arena for å skape teater sammen i 3-4 dager, der de genererer materiale og jobber mot en visning. 20 ungdommer i alderen 13-19 år meldte seg på. Jeg gjennomførte denne sommerlaben første gang i fjor sommer, og hadde to samlinger til i løpet av høsten og vinteren. Jeg fikk midler til å gjennomføre disse labene fra kommunen, Kulturtanken og Sparebankstiftelsen.

Bilde fra Olafs arkiv

Og det var så vellykket at det gjør du igjen?

Ja, den siste uken i juli skal vi jobbe sammen igjen mot en forestilling som skal vises 27. juli her på loftet og alle er velkomne til å komme og se. Prosjektet har ekspandert over all forventning i løpet av det siste året. 

Videre har jeg fått midler fra BUFDIR til å fortsette med prosjektet til høsten, der vi skal ha ukentlige samlinger på Sunde og Kvernevik bydelshus og lage en forestilling i desember.

Har du noen tips til hvordan man kan få best utbytte av det å ha en mentor?

Jeg har ikke hatt mentor før dette programmet, i hvert fall ikke på denne måten, så det var en ny opplevelse for meg på et vis. Jeg synes at det hjelper å ha et tydelig mål eller prosjekt som man ønsker å utvikle. Det er enklere å få hjelp, når man har konkrete utfordringer. Men samtidig skal man være fleksibel og vite at ulike elementer kan dukke opp underveis. 

Prosjektet er støttet av Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune

Portrettbilde tatt av Henriette Heimdal

Ølhallene: En avgangsutstilling om passiv likegyldighet

Den årlige avgangsutstillingen til studentene ved Kunstskolen i Stavanger som avholdes i Ølhallene har blitt en naturlig og viktig del av det kunstneriske programmet på Tou. I år inntar studentene utstillingslokalene for tiende gang, og vi har tatt en prat med rektor John Øivind Eggesbø.


-Volum og takhøyde

– Det betyr mye for oss å være på Tou. Det er profesjonelle og åpne rammer som studentene våre trenger, sier rektoren. Sunnmøringen som selv har jobbet som utøvende kunstner kom fra København før han slo seg ned i Stavanger, og synes Ølhallene er utstillingslokaler som har potensial for høyt internasjonalt nivå.

– Rommene er helt unike og har kvalitetene tilsvarende de fineste kunstrommene ellers i Europa. Det sier litt om standarden vi får jobbe innenfor. Volum og takhøyde til å utfolde seg er viktig uansett kunstform. Samtidig liker jeg at det er beholdt mye av det originale uttrykket med både industrihistorie og brutalisme. 


Første kull etter korona

Kunstskolens tidligere studenter gjør det godt, flere har gode karrierer som kunstnere og i Stavanger møter man ofte de som bruker utdanningen på andre måter i kulturlivet.  Årets avgangskull var det første med oppstart etter pandemi-årene. Med dette som bakteppe og verdenssamfunnet fortsatte konflikter og utfordringer har årets utstilling som har fått navnet «Vel Vel», som også kan oversettes til «Ja, Ja». En slags passiv likegyldighet.

Årets tittel har allikevel spilt mange et puss: – Jeg har faktisk møtt flere som har sagt de skal på utstillingen «Lev Vel», da har jeg måtte le litt. Det er lett å tro at man ser det man kjenner fra minnebøkenes kryssende ord, sier han. Det er starten på en kunstopplevelse, å se hva som faktisk er der.


Individualitet i en sterkere kunst- og kulturby

Kunstuttrykket studentene skaper skal ikke speile skolens lærere, men at inspirasjonen som studentene henter fra studiene skal løfte individualiteten og kraften i det å være kunstner selv. John Øivind forklarer:

– Det vi jobber for er at folk skal bane sin vei, finne sitt eget uttrykk og avtrykk. Som selvstendig kunstner skal du jobbe med et ganske så annerledes utgangspunkt enn som fast ansatt i en bedrift, der HMS og HR er den største naturlighet. Vi lærer studentene å jobbe for å ta vare på seg selv som både arbeidene kunstnere og individer. Avgangsutstillingen er en del av en slik prosess.

– Med det som grunnlag må jeg si jeg er stolt over Stavanger. Samtidskunsten i har løftet seg betraktelig gjennom årene i regionen. Jeg tenker på både Huset, Galleri Opdahl, BGE, Stavanger Kunstmuseum, Kunsthallen, TOU, Studio 17 og Kino Kino i Sandnes som presenterer viktig kunst.

Nå oppfordrer han så mange som mulig til å oppleve kunsten i Ølhallene når utstillingen går inn i sin siste uke: 


– Kunst skal oppleves, ikke alltid forstås. Så mye annet i vår verden handler om det konkrete og det å forstå. Det å ta inn visuell kunst er en åpen demokratisk prosess. I motsetning til hva mange ofte tenker er det ingen feil i å tolke kunst på sin måte. 

Her er åpningstidene for utstillingen frem til 9. juni:


Tirsdag – fredag kl 13:00 -18:00
Lørdag – søndag kl 12:00 -16:00


Klasser og grupper kan bestille omvisning, også andre tidspunkt – kontakt rektor@kir.no

Artikkelen inneholder kunstverk fra følgende studenter:
Bilde 1 – Bendik Bergsbakk Hagen
Bilde 2 – Michael Walde og Tonje Alvheim
Bilde 3 – Trine Lise Hodne

Tou Mentor: – It’s all about helping people meet and make art together

Eduardo Scaramuzza has been involved in Tou’s activities on several different occasions. You may know them as a co-founder of KRA, photographer of performing arts, composer, drum teacher and international music ambassador. This is an artist who has many passions and ambitions, and therefore was a perfect candidate for the Tou mentor program. About a half year in the program, we are checking in to see what’s new. 

Tell us a bit about your background. 

I am educated as a musician, I have a Bachelor’s and Master’s degree, also planning to apply for a PhD. As I come from a family of educators, I feel the constant need to keep learning and I also like to teach others. I first started teaching music, specifically percussion, when I was 18 and still keep doing that, as it feels natural for me. It is also the best way to learn!

Originally you’re from Brazil, how did you end up in Norway?

That was a long journey! It all started with an exchange project between Brazil and several other countries, called MOVE project. I wanted to go to Malawi, but because the grant came from Norway, the project officially started here. After that, I spent some time in Malawi and met my former partner from Norway, with whom I started Ta Kagunda Project. We continued to work with the project when we came back to Brasil, while I was also finishing my Bachelor’s degree. 

After that, I applied for a Master’s degree in several different cities, including Oslo and Stavanger. 

Why Stavanger?

I wanted to study in Oslo, but I didn’t get in there. While applying in Stavanger, my thinking was –  well, it is close enough (laughs). 

You seem to be involved in many different projects and also creative fields – what do you work with most? Or would like to focus on most?

Well, I do like the variety and it also brings more creative and economical freedom. Since 2020 I am a full time artist. I teach drums at AKKS, which I really enjoy, and would like to do more of. 

But I am approached mostly for photography assignments, specifically in performing arts. This is something I started doing more seriously during my stay in Malawi, with encouragement from my brother, who is really good at it. 

Another thing I got to practice while in Malawi and later Brasil, was project management, also facilitating events, group classes. So 4 years ago, we established KRA. This started as a temporary project called Kråkeslottet (by Ingvild Thingnes and Lone Eivindsdottir), but everybody seemed to see its value, so we decided to create a permanent space. This was again, all about building community, which to me is very meaningful. 

Bilde fra KRA

Also the timing was good, because I was just finishing the university, could not get a permanent job, so I had enough time and this was an opportunity to build experience in project management. 

What is your relationship to Tou?

I always had a connection to Tou ever since my studies, attended many events here, but it also seemed kind of far away from where I was located, which, I know, is silly but it is a factor – you tend to stick around to where you’re based. Also, it had a bit of a big institution vibe, sometimes seemed like it is not always easy to access. 

Hopefully you experience that it is easier now, when you are in the mentor program?

Yes, there has been ups and downs, but generally it has been very useful to be here, meet the people working in the administration and be able to talk informally. I know I could have had access to even more, but sometimes there is just not enough time for everything one wants to do.

What have you been working on during the mentor program?

I have been working on several things, as usual, but one of the main things is this new band that I have been trying to put together for a while now, and finally got some money to kick off the project. The band is called Estuary Ensemble and consists of six international musicians, all from different countries, and I would be managing the band. So I have been researching and composing for them. Most of the compositions are now done and we will have a premiere concert on 15th of June here at Tou, during the Internasjonal Kulturdag. The plan later will be to make a recording in Maskinhallen, like Emilie (Eie), in order to be able to promote ourselves more effectively. And the tour could start in 2025. 

What kind of support did you get from Tou?

It was relevant for me to get direct feedback on the applications I have been working on, also I had a chance to discuss the project with Sebastian and Morten. When I had questions related to performing arts, I could talk it over with Ingvild right away, which saved me so much time and effort. 

There are still things that I want to learn, if I have enough time, for example, I want to know more about how to work with lights, not because I would be doing it myself, but it would allow me to communicate what I want more easily, when I need it. 

I would also like to get more insight on how to work with booking bands, I am interested in politics around performing arts, and the residencies…

You recently came back from a study trip, also as part of the program. What was the outcome?

Yes, I went to Brussels to work on several things, perhaps mostly related to music and photography. During my stay there, I started a street photography series with people, because I am very curious about documenting real, unstaged relationships between people that I encounter. 

Another thing I did, was meeting a Zimbabwian artist and instrument maker Dingiswayo Juma because I wanted to learn more about the instrument that I have been researching most: mbira. He fixed my instrument, explained the construction and generally was very interesting to talk to. 

I also met a legendary Brasilian percussionist Renato Martins, who was performing at Cirque de Soleil. I was lucky enough to get a private session with him which was immensely inspiring for me as a musician and this was probably the highlight of the whole trip. 

Mbira

Sounds like the trip was generally useful for you as an artist!

Oh yes, I try to travel as much as I can, in order to widen my network and learn something that I can use further in my profession(s). Because in the end, my main goal is to help people interact, work towards a more diverse and inclusive cultural environment and foster collaborative and multidisciplinary work. As long as I can do that, it does not really matter which artistic field I work in. 

The project has been supported by Rogaland Fylkeskommune and Stavanger kommune

Photo is taken by Henriette Heimdal