Forfatter: Pia Ekeland

Tou Trykk, grafikkverkstedet på Tou, har åpnet nettbutikk. Du kan sitte hjemme i sofaen og få en smaksprøve på kunsten som er til salgs. Ta gjerne kontakt for å avtale visning hvis du vil se mer.

– Vi oppfordrer folk til å se hva vi har på nettet, og så er det bare å ta kontakt hvis de ønsker å se hva vi ellers har, sier daglig leder Lise Flørli.

Planen med en nettbutikk er å vise fram noen av verkene som er samlet hos Tou Trykk. Men butikken inneholder foreløpig kun en liten brøkdel av de 5.000 – 10.000 trykkene som ligger i arkivskuffene i visningsrommet.

Nettbutikken er fylt med alt fra digitaltrykk, dyptrykk og litografi til silketrykk og tresnitt, og startet som et prosjekt under pandemien.

– Da fikk vi støtte fra Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune til å starte opp, det har vært litt prøving og feiling med å finne de rette løsningene. Men nå er nettbutikken live.

Se nettbutikken her

Det kan kanskje være vanskelig å danne seg et inntrykk uten å ha sett verket i virkeligheten.

Kom innom og se

– Det er noe med å selge over nettet, det kan være vanskelig å yte et verk rettferdighet med en bra gjengivelse. Det kan være alt fra stofflighet, farger og følelsen av størrelse.

Derfor vil hun oppfordre folk til å komme innom.

– Selv om nettbutikken blir utvidet etter hvert, vil vi aldri klare å legge ut alt. Vi velger å vise noe av bredden i utvalget.

Galleriet har tilgjengelig for salg mye av det kunstnerne trykker i verkstedet.

– Vi liker å tenke at det skal være kortreist og aktuelt til utstillinger på Tou Trykk. De som trykker i verkstedet har ofte en regional tilhørighet, men ikke alltid. Flere av gjestekunstnerne har reist langt, og vi har trykk fra de fleste.

Tou Trykk har også et stort historisk arkiv fra da verkstedet ble etablert på Nytorget i 1981.

– Da startet man en tradisjon med at kunstnerne la igjen noen eksemplarer av det de trykte for å bygge opp et historisk arkiv. Det har blitt til mange tusen trykk. Disse skal også katalogiseres og vises fram, men det blir nok et eget museumsprosjekt etter hvert.

Ring på dørklokken

Tou Trykks verksted har åpent på dagtid mandag, tirsdag og onsdag kl 9.00 – 15.00. Da er det bare å ringe på dørklokken og komme innom. Galleriet ligger i 2. etasje i Tou Atelierhus.

– Vi har en veldig lav terskel for å gjøre en avtale hvis du leter etter en julegave eller har sett noe på nettet som du vil se nærmere på. Det er bare å ta kontakt med oss på: post@toutrykk.no

I en utstillingshelg holder galleriet åpent fra torsdag til søndag.

Åpent under O Tou med din glede

– Ellers holder vi åpent når det skjer andre ting på huset, som for eksempel arrangementet Ò Tou med din glede. Da er galleriet åpent torsdag 19. desember kl. 16.00 -18.00, og fredag 20. desember har vi juleverksted på Scene 2 der barna kan lage små bilder eller julekort.

Gavekort til trykk og kurs

Mangler du en helt spesiell julegave?

– Vi selger gavekort, og disse kan også brukes på verkstedet hvis du vil gi et kurs til noen. Vi pleier å si til de som er interessert i kurs at de bør følge Tou Trykk på Facebook og Instagram, det er der vi informerer om nye kurs. Det lønner seg å være tidlig ute, de blir fort fullbooket.

– Fire kurs som blir arrangert våren 2025 legges ut fortløpende. Det blir kurs i monotrykk, litografi, radering og mokulito, og det er bare å ta kontakt hvis du har spørsmål om innholdet.

Les mer og se nettbutikken her

Med helgens to utsolgte forestillinger har Eili Harboe debutert som dramatiker på Tou. I anledning av 175 års jubileet til Alexander Kielland har hun skrevet et stykke om Alexander og hans kone Beate. Harboe har lest en rekke biografier, og har vært opptatt av Kiellands historie og hans liv, hans bakgrunn og familieliv.

– Det er et stykke om et forhold som er i ferd med å ramle sammen, sier Harboe.

Etter hvert som hun ble mer kjent med Kiellands bakgrunn skjønte Harboe at her ligger det egentlig et drama mellom de to, Alexander og Beate. I ekteskapet mellom Beate Ramsland og Alexander Kielland. I stykket møter de en moderne parterapeut fra vår tid, som blir publikums inngang til å forstå relasjonen mellom de to.

Vil gjøre terapirommet troverdig

– Jeg har gjort et intensivt dypdykk i det som kalles emosjonsbasert parterapi og kunstterapi. Jeg var opptatt av at parterapeuten skulle ha sin egen faglige inngang til å prøve å forstå dette paret på en litt absurd alternativ måte. Dette er satire.

– Jeg har en sterk interesse for kunst, litteratur og psykologi, men er ingen utdannet terapeut. Derfor har det vært viktig for meg å bruke faglitteratur som terapeuter benytter seg av, for å gjøre terapirommet troverdig.

Harboe valgte parterapi fordi hun hadde lyst til å skape et rom der Alexander og Beate kunne åpne mer opp for publikum.

– Jeg tror at terapirommet er et rom som veldig mange har en erfaring med, eller i hvert fall kjenner til fra egen erfaring, eller fra film og litteratur. Det å sette to historiske personer inn i vår egen tid tror jeg er en god inngang og gjør litteraturen mer tilgjengelig.

– Har tatt meg store friheter

Stykket er basert på tre biografier, men det er også fri diktning og står som et uavhengig verk. I stedet for å sette opp en klassisk forestilling, skal stykket representere en opphøyd virkelighet.

Det er et helt fiktivt univers hun har skapt. Harboe utdyper:

– Med utgangspunkt i de skriftlige kildene. Men dette er ikke en biografisk forestilling. Det kommer publikum til å skjønne når de ser scenografien og kostymevalg vi har tatt. Stykket viser en opphøyd, merkelig og absurd satirisk virkelighet. Som forhåpentligvis også blir sår, vond og fin.

Dialogen med utgangspunkt i de skriftlige kildene har kanskje vært mest krevende.

– Jeg har tatt noen valg for å modernisere språket. Så er det å sette teksten i rett kontekst, som passer meg og den dramaturgiske formen. Jeg har tatt meg store friheter. For folk som kjenner til Kielland vil dette nok oppfattes som et fiktivt univers, og det er litt av poenget.

Når oppdaget du selv Alexander Kielland?

– Jeg kjente til Kielland, men først og fremst fra norsktimene på videregående. I forbindelse med Kielland-jubileet ble jeg spurt om jeg ville lese inn novellesamlingen Novelletter i utvalg til lydbok. Da fikk jeg øynene opp for hvor varierte de var i både utrykk og form, med humor, dramatikk og naturbeskrivelser. Det er et sterkt litterært verk, og jeg ble nysgjerrig på hans liv.

Debut som dramatiker

Stykket er Harboes debut som dramatiker.

– Jeg har gitt ut en ungdomsroman for Samlaget, og jeg har regissert en kortfilm, men det er første gang jeg jobber som dramatiker og skal sette et stykke opp på en scene. Så det er et helt nytt format for min del.

Hun framhever samarbeidet med Tou og Kiellandsenteret, og støtten hun har fått fra Bergesenstiftelsen og Rogaland Fylkeskommune.

– Uten den støtten hadde vi ikke klart å gjennomføre produksjonen.

Moderne for sin tid

Man kan stille spørsmål ved hvor mye Kielland egentlig deltok i familielivet, hans historie er ganske ulik andre norske forfattere. Han var en bedriftsleder, aristokrat og et selskapsmenneske som brøt opp og reiste til Paris for å bli forfatter.

– Sett med nåtidens øyne er Kielland selvfølgelig preget av den tiden han levde i. Folk snakket mye om at han var moderne for sin tid, og det tror jeg gjerne.

Hun er opptatt av å ikke latterliggjøre noen av de to.

– Alexander og Beate er bare to mennesker som har mye kjærlighet for hverandre, men de er også sterkt preget av et ekteskap som på mange måter var arrangert, sett med vår tids øyne.

– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Kielland var en forfatter som lot kunsten ta veldig stor plass i livet.

– Han tok et valg om å ofre sin tilstedeværelse hos familien for å være forfatter. Han dro ofte bort fra familien i lange perioder, og han påtok seg arbeid andre steder.

Lisa fra Orre

Et viktig moment i forestillingen er Kiellands forhold til Lisa som kom fra en gård på Orre, og som han hadde et langvarig sidesprang med. Sett med vår tids øyne kan man kanskje tenke at det var Alexander og Lisa som burde vært sammen.

– Jeg ønsker å åpne for at vi kan se forholdet mellom Alexander og Beate i lys av den tiden de levde i, men hva hvis dette var nå? Hvordan kunne deres liv ha vært annerledes hvis de hadde levd i 2024 og gått i parterapi? Kanskje hadde ekteskapet blitt oppløst, og det kunne ha vært en god ting? Det er jo ikke alle som skal være sammen hele livet heller.

– Menneskelige relasjoner er vanskelig, uavhengig av tid, det er det jeg håper at publikum sitter igjen med.