Forfatter: Pia Ekeland

Dette er ikke en fabrikk, det er et håndverk

Posted on by Pia Ekeland

T-Time jobber lokalt og internasjonalt for å være med i hi-fi markedet der folk virkelig bryr seg om lyden. Vi fikk en prat med daglig leder Sigve Håland.

T-Time navnet sier litt om ambisjonene til landets eneste vinyltrykkeri.

– T’en står egentlig for Tou, og utrykket er internasjonalt. «Tea time» er når du setter deg ned og kobler ut andre ting. Det er da du bør høre på en av våre plater, sier Håland.

– Det skal være en fin følelse når du lytter, et åpent og fint lydbilde og støyfritt. Mange av de store fabrikkene har en helt annen kvalitetskontroll enn det vi har. De godtar mye mer knitring og støy, mens vi vil helst ha platen helt «død». Du skal nesten ikke kunne høre at det er vinyl du spiller. Det skal kun være musikken som kommer fram, ikke noe annet. Musikken skal komme fram slik som den var tenkt, og kanskje enda litt bedre.

Rett fra vinylpressen

Nettbutikken er nystartet og selger kun plater som er presset hos T-Time Vinyl Plant.

– Det kan nesten regnes som et fabrikkutsalg. Vi vil tilby folk plater som de vet er bra, for i vår nettbutikk får de høy kvalitet på vinylen. Den kommer rett fra vinylpressen, det er ingen andre som har tatt i den enn oss. Vi har også startet et eget plateselskap, T-Time Records. Hver uke legger vi ut noe nytt i nettbutikken, så det er bare å følge med. Vi har et eget nyhetsbrev for de som vil holde seg oppdatert.

Håland startet opp sommeren i 2019. I det som var gamle øvingslokaler med mugg og gamle tepper.

– Det var egentlig ingenting her, så da var det bare å begynne å finne ut av hvordan vi skulle gjøre dette. Vi begynte å rive og male og måtte få inn strøm og maskiner, lagde infrastruktur for rørsystemer. Vi bygde alt fra bunnen av.

– Så gikk vi i gang med å presse plater, og til å begynne med var det vanskelig. Det var heller ingen å spørre, fordi ingen andre gjorde det akkurat slik som oss, alle har sine egne settinger. Dette er ikke en fabrikk, det er et håndverk. Dermed måtte vi prøve oss fram, det var mye «learning by doing».

I starten var det mye “learning by doing”, forklarer Sigve Håland. Bilde: Henriette Heimdal

Europas største hi-fi messe

– Nå har vi lært og vi har blitt veldig gode. Vi har nettopp presset en plate for Kari Bremnes, Norges hi-fi dronning. Vi har presset en plate for Anette Askvik som blir spilt på alle hi-fi messer i verden. Vi skal reise sammen med henne til Europas største hi-fi messe i Munchen, der hun er hovedtrekkplasteret som artist i år.

T-Time har også jobbet med Daniel Lanois, en kanadisk musiker og musikkprodusent som ikke bare er kjent for sin egen musikk.

– Han lagde U2 sitt lydbilde, han har produsert «Oh Mercy» for Bob Dylan, og har jobbet med Johnny Cash, Neil Young og Peter Gabriel, ja mange store artister. Alle som driver med lyd vet hvem han er, og han velger oss. Fordi lyden er ekstremt bra her.

– Vi har veldig bra maskiner, vi har bra personell i hele kjeden for å få til en så bra utgivelse som mulig. Vi skiller oss litt ut som et lite trykkeri. Vi kan ikke konkurrere med mange på pris, men vi kan lage mye bedre plater enn de fleste, fordi vi har bra folk på laget.

– Du skal nesten ikke kunne høre at det er vinyl du spiller, sier Håland. Bilde: Henriette Heimdal

En en-til-en operasjon

Produksjonsflyten går via Nederland og England før platene presses ferdig på Tou.

– Vi får en lydfil fra en artist eller label og et opplegg for artwork. Trykksakene sendes videre til trykkeriet. Kuttingen av platen, selve musikkfilen, starter i Nederland, der de lager en «lacker». Det er en en-til-en operasjon, så når de sender lydfilen gjennom maskinen, risser den inn de vibrasjonene. Masteren sendes videre til Sheffield, der er vi medeiere i et firma som heter Stamperdiscs, de lager platene eller «stamperne» som vi bruker til å lage platene i våre maskiner her på Tou.

Når T-Time har trykket 5-10 plater, sendes de til kunden som en testpress.

– Artisten hører igjennom og sjekker om alt er som det skal være, og så får vi en tilbakemelding. Som regel er det tommel opp, og da er vi klar til å presse platene.

Et typisk opplag er på 300 plater.

– De fleste bestillingene er mellom 100-300, men vi har også hatt opplag på 15.000 plater for The Damned, de gikk hovedsaklig til England. Store norske artister bestiller ofte 1000-1500 plater, og små artister 100-500 plater.

Hvorfor vinyl?

– Jeg liker godt lyden av vinyl, den er ekte og organisk, åpen, fin og varm. Når du kjøper en vinylplate som er et fysisk format, går pengene til artisten og ikke til Spotify, forretningsmodellen bak en vinylplate er mye bedre. Så har du formatet i seg selv, du kan åpne coveret og til og med ha lesestoff inni. Du kan sette deg ned og forsvinne litt hen i platecoveret mens du tar innover deg musikken.

En plan med alle sangene

Å spille av en vinylplate er en operasjon i seg selv.

– Du må gjøre noe fysisk, du må skrue på anlegget og legge platen på tallerkenen, kanskje tørke litt støv. Når du setter stiften nedpå, så hører du en side som varer 20 minutter kanskje litt mer. Så reiser du deg og snur platen før du hører andre siden, da har du hørt et album. Og det er en plan med alle sangene, de ligger etter hverandre i en helt bestemt rekkefølge, nøye tilrettelagt av artisten. Du får høre alt artisten har å by på da vedkommende lagde albumet. Ikke noe med å hoppe fra en sang til en annen i vilkårlig rekkefølge.

Og så har du samleren. Håland utdyper:

– Albumet tiltaler mange som liker å samle på ting. Det kommer i mange varianter, i ulike farger og med spesielle cover. Så har det også litt med identitet å gjøre hvis du har en hylle, eller kanskje en hel vegg hjemme med plater som du kan gå og bla i, akkurat som med bøker. Da kan du se hvem du er på besøk hos, alt etter hva de har i hyllene. Det kan være spennende og veldig kjekt, for da kan du plutselig oppdage noe som du får veldig lyst til å høre på. For meg er dette også en veldig viktig del av vinyl-opplevelsen.

Eierstrukturen er satt sammen sånn at det skal være litt hjelp fra alle kanter. Forgreiningene sprer seg ut i musikklivet: Tou, Stavanger Symfoniorkester, Janove, Børge Fjordheim, Bjarne Stensli, Georg Tanderø, Magne Furuholmen, Westbø.

Folk likte ideen

– Jeg var på turne med Janove og Børge Fjordheim, og de hadde gått og snakket litt om denne ideen, og så kom de til meg og sa at de skulle starte et vinyltrykkeri. Men de hadde ikke tid, så den jobben ville de at jeg skulle ta. Når vi fortalte om ideen til andre merket vi at vi fikk mye energi tilbake, folk likte ideen og da vokste den i oss også.

Håland er godt fornøyd med plassen han befinner seg på her på Tou.

– Det er viktig for oss å også være i nærheten av et miljø som lager musikk. Her arrangeres det også konserter som gjør at artister kan komme innom og se hva vi holder på med. Det hadde vært mye vanskeligere for oss å drive T-Time et annet sted.

– Det er viktig for oss å også være i nærheten av et miljø som lager musikk, sier Sigve Håland. Bilde: Henriette Heimdal.

Så bra sørvis som mulig

Satsningen på kvalitet har vært avgjørende.

– Det er årsaken til at vi har klart å etablere oss. Det er også viktig at vi er norske, vi snakker norsk og forstår kundene. Vi prøver å yte så bra sørvis som mulig, slik at vi sammen kan komme fram til hvordan en bra plate skal være. Det er viktig for oss at vi har en dialog, ikke bare en mail korrespondanse. At du har noen du kan snakke med og utveksle ideer med.

Noen av utgivelsene er Håland spesielt godt fornøyd med.

– Juleplaten med 2L og Morten Lindberg har vi fått noen veldig gode tilbakemeldinger på, så den er jeg veldig stolt av. Jeg er også veldig stolt over at vi har presset en plate for Daniel Lanois. Men det gir også små gleder når det kommer folk her som har hatt lyst til å gi ut en plate og endelig får gjort det. Når de går glade ut fra T-Time, så er det like bra det.

T-Time har planer om å fortsette å jobbe seg inn på markedet for de fineste vinylutgivelsene.

– Vi jobber med å få artister til å presse en T-Time versjon av sine plater. Hvis en utenlandsk artist har et hovedopplag på 20.000-30.000, så kan 2.000 være en T-Time utgave som vi garanterer får helt knall lyd.

– Når det gjelder vinylformatet er det ikke alle som tenker at lyden er så viktig, mens noen synes at den er veldig nøye. Nå jobber vi for at T-Time skal være synlig i de miljøene der folk bryr seg om lyden. Det har spredt seg veldig vil jeg si, alle som driver med lyd vet om oss nå. Det handler om å bry seg, og om å gjøre så godt du kan.



Undring og store spørsmål

Posted on by Pia Ekeland


Wonderful World er den nordiske festivalen for formidling av vitenskap og filosofi. I år arrangeres festivalen for tredje gang på Tou 28. – 31. mai. Deler av programmet er klart.

– Det handler om å skape interesse for diskusjoner omkring de store spørsmålene innenfor vitenskap og filosofi. Vi prøver å snuse opp hva som er aktuelt innenfor vitenskapsfeltet og på forskningsfronten, som utforsker de nye tingene, sier festivalsjef Jørg Arne Jørgensen.

– Ideen er å se litt inn i framtiden og spørre hvordan vi vil forme framtiden. Det er en veldig framtidsrettet festival.

Når han og Jan Inge Reilstad setter sammen panel er det ikke så mye det at folk skal konfronteres med uenighet, men at det skal bli bra samtaler. Et av forbildene er festivalen How The Light Gets In i Hay i Wales.

Tenke høyt og stort om ting

– Undring er viktig for oss på Wonderful World, selv om navnet kan høres ironisk ut i disse tider. Vi har også en annen festival, KÅKÅnomics som handler om økonomi, samfunn og politikk. Der går det mye på uenighet, debatter med konfrontasjon. Men på denne festivalen er det undringen, at vi sammen skal tenke høyt og stort om ting.

De to forrige festivalene var en publikumssuksess med nesten 7.000 enkeltbilletter i fjor.

– Vi har funnet formatet på festivalen, og vi har solgt mange festivalpass før noe av programmet ble lagt ut, folk stoler på at det blir bra. Men det blir en endring med at vi kjører onsdag til lørdag, i stedet for torsdag til søndag. Nå blir lørdagen den siste festivaldagen, og vi avslutter med litt festligheter på kvelden. Komponist og organist Nils Henrik Asheim debuterer som DJ. Han ville prøve noe nytt, og tar det som en utfordring å skape en god feststemning.

Undring er viktig for Wonderful World, sier festivalsjef Jørg Arne Jørgensen. Fotograf: Pia Ekeland.

Fra hele Norden

I motsetning til KÅKÅnomics som er midt i byen, er det litt mer plass på Tou der folk kan møtes og snakke sammen, ikke minst deltakerne, filosofer og forskere fra hele Norden som kanskje også kan treffe publikum innimellom opptredener.

– Vi prøver å få hele området på Tou til å bli en mini landsby med et kulturprogram i tillegg til debattprogrammet med workshops og et eget filmprogram. Det er et veldig bra område for oss å arrangere festivalen på, hvor folk kan gå fram og tilbake og møte hverandre og sitte ned og snakke om det de har sett og hørt, noe som gir en god festivalstemning.

«Drømmen om det store rommet»

Årets program kommer blant annet til å handle om romfart, Mars og kvantefysikk.

– Den har ligget litt brakk siden 1950-1960 tallet, «drømmen om det store rommet», det kulminerte med den bemannede ekspedisjonen til månen i 1969. Men nå er det mye snakk om rommet igjen, Trump nevnte blant annet i innsettelsestalen at USA skulle lande på Mars innen fire år.

– Det blir litt debatt omkring det tekniske, og om det er mulig å opprettholde liv i rommet, men også filosofiske spørsmål: Hva skal vi egentlig der oppe? Handler det om en drøm om å frigjøre seg fra jorden som er i ferd med å utarmes? Det er mange spørsmål å ta tak i.

– Det kommer også til å handle om kvantefysikk og kvanteteknologi, spesielt kvantedatamaskiner og det store potensialet der. Det er kvantefysikkens år ifølge FN, fordi det er hundre år siden vi fikk det første store gjennombruddet i 1925. Dette er to sikre tema innen naturvitenskapen, men det kommer flere.

De vil også snakke om fascismen. Jørgensen utdyper:

– Hva er egentlig fascisme og hvordan ser den ut i dag? Historisk sett har fascismen hatt ét uttrykk, men må det være bart og uniform? Eller er det fascisme vi ser i Russland, og det som vokser fram i USA? Susan Neiman er en kjent amerikansk filosof og forfatter som har skrevet om den nye venstresiden og woke. Hun vil blant annet snakke om ytre høyre som en form for reaksjon på woke-bevegelsen.

Wonderful World 2024. Fotograf: Marius Vervik

En bestemt dynamikk i spill

Det blir fokus på partnervold og partnerdrap. Et dystert men viktig tema som vi ellers snakker ganske lite om.

– Det er faktisk slik at en stor andel av drap som blir begått i Norge er mannen som dreper kona. Det blir det ikke snakket så mye om, men vi har en del forskning å forholde oss til. Det er ofte en bestemt dynamikk i spill, med tydelige faresignaler. Vi ser for oss to vinklinger: hva rører seg i hodet på de som begår partnerdrap, og hvordan kan vi forebygge dette, hvordan kan de nærmeste gjenkjenne faresignalene? Vi har fått med oss en dansk forfatter, Niels Frank, som opplevde at søsteren ble drept, og som ble så rasende at han skrev en tykk bok om det. Det er ganske rystende og skremmende lesning. Han skriver at alle varsellampene blinket, men allikevel klarte de ikke å innse alvoret før det var for sent.

Utfordringer og muligheter i de ulike livsfasene

Sissel Gran er med i festivalens redaksjonsråd og har spilt inn en ide innenfor psykologi som blir til temaet «Livets dans» om livsfaser.

– I det moderne samfunnet har vi en frigjort ide i forhold til livsløpet, ikke som før i tiden. Nå er det mye mer åpent. Allikevel er det bestemte utfordringer og muligheter i de forskjellige livsfasene, så vi tar for oss en livsfase om dagen. Ungdommen – det å bli seg selv, familie- og yrkeslivet – livet i hamsterhjulet, og «gammelpuberteten» når du blir pensjonist, det har blitt en viktig livsfase for mange. Den siste fasen er «Den dype alderdommen» fra 80 år og videre, hvor livet ofte preges av sykdom og smerte.

Wonderful World 2023. Fotograf: Tord F. Paulsen

Den russiske mentaliteten

Det kommer også til å handle om Russland.

– Den russiske mentaliteten, hva er forskjellen på Russland og Europa? Hva er det Russland posisjonerer seg som? Utenrikspolitisk og militært, men også den russiske selvforståelsen. Det tror jeg mange er opptatt av, og gjerne vil vite litt mer om. Vi får blant annet besøk av en ekspert på russisk-ortodokse kirke, for etter at Putin tok over har kirken kommet inn i varmen til regimet, og hva betyr det? Det kan virke som om den russisk-ortodokse kirken ser seg selv som bærere av den ekte kristendommen.

Programmet som ligger ute er kun en fjerdedel av det som kommer.

– Thomas Hylland Eriksen har ikke levd forgjeves og vil bli feiret på festivalen. Thomas Aquinas er årets festivalfilosof, det er 800 år siden han ble født. Palle Ydstebø, offiser og militærakademiker, skal snakke med forfatter Linn Stalsberg om muligheten for fred i vår tid, nå når alt handler om opprusting. Det blir 80-90 arrangement i alt.

Wonderful World har et eget kulturprogram, og flere av artistene holder til på Tou til daglig. Fotograf: Tord F. Paulsen

Interessant for folk flest

Jørgensen tenker at festivalen har noe for alle, fra elever på videregående og oppover.

– Det er vår styrke som festival at vi tar fram ting som ellers skjer i lukkede akademiske korridorer og konferanser som ikke er for alle. Vi pakker det om for alle som er interesserte. Det er noen tunge tema innimellom, men generelt skal det være interessant for folk flest.

– Vi får ofte høre fra akademikerne som skal holde foredrag at en halvtime er for kort, og egentlig vil de ha to timer. Men der er vi tydelige, dette skal være en smakebit som er tilgjengelig for folk flest. Foredragene varer opp til en halvtime, og så er det tid til 15-20 minutt med kommentarer, replikker og spørsmål fra salen. I tillegg har vi workshops. Dette er en festival og vi vil ikke bare at folk blir hele ettermiddagen, men at de får med seg hele festivalen, og da blir det tungt hvis vi skulle hatt mange lange foredrag. Vi legger mer vekt på å involvere publikum, det er viktig for oss.

Wonderful World 2023. Fotograf: Tord F. Paulsen
LES MER OM FESTIVALEN



Det er helt normalt å ha det vanskelig

Posted on by Pia Ekeland


Helga Guren debuterer som regissør med en klassiker innen moderne opera, La Voix Humaine – Menneskerøysta. Hovedrollen framføres av Marianne Folkestad Jahren. Sammen vil de skape en opera som åpner for at publikum kan tolke selv.

Stykket handler om en kvinne som går gjennom et brudd mens hun er i en telefonsamtale.

– Det er en klassiker, stykket har noe tidløst over seg. Det handler om nære relasjoner, og det er noe alle kan relatere seg til. Det er inspirerende å kunne gjøre dette verket sammen med Marianne og resten av teamet, sier Helga Guren.

Bruddet har allerede skjedd.

– Hun er klar over det, men hun vil legge en strategi for å beholde ham. Hun har en stor angst for å sitte igjen alene. Linjen blir brutt hele tiden, og frustrasjonen over å bli avbrutt når hun skal snakke om noe som virkelig er alvorlig, den frustrasjonen blir bare større og større når temaet kommer opp. Hun har mye mer på hjertet, og går gjennom en mer personlig krise enn man kanskje hadde sett for seg etter et sånt brudd, sier Marianne Folkestad Jahren.

– Det er så nære ting som foregår at avbrytelsene skaper en stor distanse og frustrasjon. Hva er det egentlig hun har opplevd i løpet av det forholdet, og så skal hun i telefonsamtalen stå i det, uten at samtalen blir så nær og intim som hun kanskje kunne ønske.

– Det er også en sterk symbolikk i alle avbrytelsene og i det at hele operaen foregår i en telefon. Det å kommunisere ærlig gjennom noe utenfor oss selv kan bidra til at vi fjerne oss lengre fra hverandre. Det er noe som ikke er vanskelig å relatere til i dag. Mobilen kommer definitivt i veien for menneskelig kontakt, sier Guren.

Har drømt om å regissere opera

Det er seks år siden Helga Guren og Marianne Folkestad Jahren begynte å snakke om å jobbe sammen.

– For 20 år siden gikk Marianne på Operahøyskolen mens jeg gikk på Teaterhøyskolen, og jeg oppsøkte stadig operastudentene for å se hva de drev med. Det gjorde inntrykk. Det er noe med Marianne sin tilstedeværelse på scenen og evne til å være avspent som operasanger, som jeg ikke har sett hverken før eller siden. Jeg tenkte «Wow, kan opera være dette», og har innerst inne drømt om å regissere opera siden. Det trigget meg med dette prosjektet, i tillegg til muligheten for å jobbe med Marianne. Det er virkelig spennende, sier Guren.

Operamusikk viser som regel tydelig hva karakteren tenker og føler.

Skuespiller Helga Guren debuterer som regissør med en klassiker innen teater og moderne opera. Bilde: Henriette Heimdal.

Åpent for tolkning

– I opera har du teksten og musikken å forholde deg til. Og musikken understreker som oftest svært tydelig det emosjonelle. Det du da kan angripe, i tillegg til den musikalske tolkningen, er det fysiske livet på scenen, iscenesettelsen og det estetiske. Vi vil forsøke å skape et rom som er så åpent som mulig for at publikum skal få muligheten til å være med å assosiere, samtidig som musikken og teksten skal få stå tydelig fram, sier Guren.

Menneskerøysta er en moderne klassiker innenfor både teater og opera.

– Stykket ble skrevet som en teatermonolog i 1928. Det er snart 100 år siden, men den hører allikevel til i genren moderne opera. Musikken er skrevet av Francis Poulenc i 1958, og da ble det en opera, sier Guren.

Det er et teaterstykke som mange kjente skuespillere har gjort opp gjennom årene.

– Blant annet Ingrid Bergman og Wenche Foss. Det har også blitt filmet av Pedro Almodovar, en kortfilm som heter The Human Voice, sier Folkestad Jahren.

F.v.: Scenograf Philip Isaksen, sopran Marianne Folkestad Jahren, pianist Kristian Evjen og regissør Helga Guren. Bilde: Henriette Heimdal

– Men det er like mye et teaterstykke med klassisk sang. I en stor opera er musikken stor og det er mye følelser i musikken, mens det kan ligge et helt annet lag i teksten.

Synges på nynorsk

Du trenger på ingen måte å være operakjenner for å få med deg dette.

– Stykket framføres på nynorsk og ikke på originalspråket fransk for å få en nærmere kontakt med publikum, mens opera ellers synges ofte på andre språk som man ikke alltid forstår, sier Guren.

Hovedpersonen i stykket sliter litt med seg selv. Begge understreker at hovedrollens situasjon er veldig menneskelig.

– Menneskerøysta er en veldig fin tittel, for hva er det som egentlig kommer ut av oss, og hva betyr det. Er det egentlig sjelens stemme? Eller er det noe vi prøver å opprettholde mens vi prøver å overleve, sier Folkestad Jahren.

– Jeg har selv opplevd brudd, og jeg tror veldig mange mennesker har opplevd det og kan kjenne seg igjen i mye. Derfor føles det meningsfylt å kunne formidle det.

Menneskelig å møte seg selv i døren

– Ofte i brudd så opplever man sider ved seg selv som man ikke har tenkt over. Det er det som på en måte trigger hovedpersonen, at hun må ta ansvar for følelsene sine når hun blir møtt av noe hun ikke liker. Så jeg vil si at det er en ganske menneskelig karakter, et menneske som møter seg selv i døren.

– Hun har noen tydelige strategier for å unngå å måtte møte seg selv, noe som også er veldig gjenkjennelig. Hun prøver også å dekke over dette, fordi hun sannsynligvis ikke forstår, eller vil forstå, hva det er hun egentlig går gjennom. Det er jo ganske menneskelig, det at du forstår noe, men så klarer du ikke å forholde deg til det. Hun har noen forsvarsmekanismer, sier Guren.

Folkestad Jahren har gjort mye opera, men det er første gang hun framfører en monolog på scenen.

– Med denne rollen vil jeg gjerne formidle det at det er helt normalt å ha det vanskelig. At du kan komme godt ut av det på den andre siden og ha det bra med deg selv. Om det er en person du savner eller en person du har nært i livet ditt, der det har gått fryktelig galt, så er det mulig å stå trygt i seg selv. Du kan gå videre i livet, og kanskje stå alene uten å være så avhengig av andre.

Avhengig av en annen

– Dette er et menneske som har blitt fryktelig avhengig av et annet menneske, noe som gjør at hun ikke kjenner seg selv så godt lenger. Det er kanskje en klisje, men det er også sant. Det samme gjelder ved dødsfall hvis du har vært sammen med et menneske i mange år, og den personen dør. Det blir et sjokk.

– Uansett hva du tror du kan ha i livet ditt, så kan det bli borte når du minst aner det når slike ting skjer. Hva gjør du da? Denne karakteren, jeg vil ikke avsløre slutten, men jeg tror hun finner egenkjærligheten.

– Det er viktig at vi kan snakke åpent om det å ha det vondt i livet, og at det går an å komme seg videre når man sliter.

La Voix – Menneskerøysta produseres av Opera Rogaland i samarbeid med Tou. Kan ses på Tou 14. – 15. februar 2025.

Pianist Kristian Evjen. Bilde: Henriette Heimdal.



På konsert med Den Kulturelle Skolesekken

Posted on by Pia Ekeland

Stavangerbandet TØFL spiller 12 konserter på en uke i Maskinhallen. Publikum er 4046 ungdomsskoleelever. Konsertene er så langt den største produksjonen til Stavanger DKS.

– Det er basert på påmelding. Vi måtte sette inn to ekstra konserter slik at alle klassene som ønsket det får med seg konserten, sier Sigbjørn Håland, rådgiver i Stavanger DKS.

Tanken er at arrangementet skal være så nært en vanlig konsertopplevelse som mulig.

– Her på Tou vil vi presentere en skikkelig konsertproduksjon med bra lys og lyd som du bare kan få i et konsertlokale. Vi ønsker å gi elevene en god musikalsk opplevelse.

– For mange elever er dette også det første møtet med en innendørs konsert sammen med mange andre i et mørkt lokale. Det blir også noe læring i den opplevelsen, det er publikumsdannelse.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning for at alle barn og unge i skolen skal få oppleve kunst og kultur.

Kunstmøter med profesjonelle utøvere

– Vi arrangerer kunstmøter med visuell kunst, film, musikk, litteratur, kulturarv og scenekunst. Elevene blir presentert for profesjonelle kunstutøvere på skolen eller de får reise og besøke noen, for eksempel et museum eller et konsertlokale.

For noen barn og unge er DKS ofte det eneste møtet de har med kunst og kulturformidling.

Stavanger er en «direktekommune» i DKS, det vil si at man står for et eget uavhengig program.

– I år består dette programmet av 70 ulike produksjoner, og så har vi en påmeldingsordning for klassene. De fleste elevene har i gjennomsnitt 3 kunstmøter i løpet av et skoleår.

DKS arrangerer kunstmøter med visuell kunst, film, musikk, litteratur, kulturarv og scenekunst, forklarer rådgiver Sigbjørn Håland. Bilde: Henriette Heimdal

Viktig å danne smaken

Det kan også være viktig å gi elevene noe de kanskje ikke liker.

– Det er viktig at ungdommene får oppleve en stor bredde i kulturutrykk og sjangre, for det er med på å danne smaken. Da er det viktig å eksponere dem for ting vi tror og håper at de liker, også alternative og smalere genrer, slik at de kan kjenne på om det er noe for dem. Da har de hørt det, og etter hvert som de begynner å bli voksne, begynner de å lære å kjenne sin egen smak litt bedre.

Indieheltene i TØFL synger på dialekt og byr på en intens konsertenergi.

– Vi ville ha med noen lokale band for å vise at det også finnes mye fin musikk lokalt. Det trenger ikke bare å være de store verdensstjernene, du kan få gode musikalske opplevelser på lokale konserter. Vi oppfordrer alle til å bruke det kulturtilbudet som finnes her i byen, sier Sigbjørn Håland.

Stavangerbandet TØFL spiller 12 konserter på 5 dager i Maskinhallen på Tou. Bilde: Henriette Heimdal

Bedre for hver konsert

TØFL spiller 12 konserter à 45 minutter på fem dager i Maskinhallen.

-Vi kunne gjort dette i både to og tre uker. Vi setter veldig pris på å få spille her på Tou, og det er fantastisk å få spille så mange konserter for DKS. Vi lærer mye av å spille disse konsertene og blir bedre og bedre for hver konsert, sier gitarist Thomas Campe Pettersen.

Bandet med svære gitarer og høy allsangfaktor har en forventning om å prøve ut mye nytt og teste ting under konsertene.

– Det føles ikke så farlig å feile. De har jo ikke betalt for billetten, og de aller fleste vet ikke hvem vi er. Det gjør at vi føler oss friere, sier vokalist Hans Markus Riisdal.

Et helt ungt publikum

Publikum er på tur med ungdomsskolen med en lærer med på slep.

– Det er interessant å se dynamikken og oppdage hva som trigger et helt ungt publikum. De er kids, og vi har snakket litt oss imellom før konsertene om hvordan vi bør gjøre det. Vi har også tenkt tilbake på hvor vi selv var i den alderen, sier Thomas Campe Pettersen.

Bandet er opptatt av å kunne gi ungdommene en sterk konsertopplevelse.

– Det er en større opplevelse å spille på en scene som Maskinhallen, i stedet for en gymsal på en skole. Det har også mye å si for formidlingen at vi spiller på en konsertvenue. For mange av dem er det den første konserten de er på, så det betyr mye, sier Thomas Campe Pettersen.

– På en måte føles det litt som å spille Risk, vi prøver og feiler underveis fordi det er et litt uvanlig publikum for oss. Etter hvert så blir du vant til det og da skjønner du publikum bedre, sier bassist Tobias Lidegran.

Mer intenst

-Det er ganske tidlig på dagen, og det liker jeg egentlig. Det blir mer intenst på en annen måte enn hvis vi hadde spilt om kvelden, sier Hans Markus Riisdal.

Selv husker Mathias Eeg godt at Jarle Bernhoft var på besøk da han gikk på ungdomsskolen.

– Han spilte på skolen da jeg var i den alderen. Det var super inspirerende, og sannsynligvis noe av grunnen til at jeg fortsatte med musikk. Hvis vi bare kan påvirke noen få ungdommer til å ville fortsette med musikk, så hadde det vært helt fantastisk, sier Mathias Eeg.

-Det må vi klare når det er fire tusen publikummere, sier Hans Markus Riisdal.

Vetle Lyse Jakobsen, Ludvig Straumstøyl Råheim og Knut Nettelhorst Bærheim går i 8. klasse på Kannik skole, og var enige om at det var en bra konsert. Hvis man ser bort fra konserter på skolen, så var dette deres aller første konsert.

– Det var en veldig god konsert. Mye bra musikk.

– Det er gøy å hoppe over noen timer og gjøre noe kjekt. Bandet levde seg ganske mye inn i musikken.

4000 ungdomsskoleelever har sett TØFL live i Maskinhallen gjennom Stavanger DKS. Bilde: Henriette Heimdal.



Tou Trykk åpner nettbutikk

Posted on by Pia Ekeland

Tou Trykk, grafikkverkstedet på Tou, har åpnet nettbutikk. Du kan sitte hjemme i sofaen og få en smaksprøve på kunsten som er til salgs. Ta gjerne kontakt for å avtale visning hvis du vil se mer.

– Vi oppfordrer folk til å se hva vi har på nettet, og så er det bare å ta kontakt hvis de ønsker å se hva vi ellers har, sier daglig leder Lise Flørli.

Planen med en nettbutikk er å vise fram noen av verkene som er samlet hos Tou Trykk. Men butikken inneholder foreløpig kun en liten brøkdel av de 5.000 – 10.000 trykkene som ligger i arkivskuffene i visningsrommet.

Nettbutikken er fylt med alt fra digitaltrykk, dyptrykk og litografi til silketrykk og tresnitt, og startet som et prosjekt under pandemien.

– Da fikk vi støtte fra Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune til å starte opp, det har vært litt prøving og feiling med å finne de rette løsningene. Men nå er nettbutikken live.

Se nettbutikken her

Det kan kanskje være vanskelig å danne seg et inntrykk uten å ha sett verket i virkeligheten.

Tou Trykk har åpnet nettbutikk, men har også åpent for visninger etter avtale. Bilde: Henriette Heimdal

Kom innom og se

– Det er noe med å selge over nettet, det kan være vanskelig å yte et verk rettferdighet med en bra gjengivelse. Det kan være alt fra stofflighet, farger og følelsen av størrelse.

Derfor vil hun oppfordre folk til å komme innom.

– Selv om nettbutikken blir utvidet etter hvert, vil vi aldri klare å legge ut alt. Vi velger å vise noe av bredden i utvalget.

Galleriet har tilgjengelig for salg mye av det kunstnerne trykker i verkstedet.

– Vi liker å tenke at det skal være kortreist og aktuelt til utstillinger på Tou Trykk. De som trykker i verkstedet har ofte en regional tilhørighet, men ikke alltid. Flere av gjestekunstnerne har reist langt, og vi har trykk fra de fleste.

Tou Trykk har også et stort historisk arkiv fra da verkstedet ble etablert på Nytorget i 1981.

– Da startet man en tradisjon med at kunstnerne la igjen noen eksemplarer av det de trykte for å bygge opp et historisk arkiv. Det har blitt til mange tusen trykk. Disse skal også katalogiseres og vises fram, men det blir nok et eget museumsprosjekt etter hvert.

Ring på dørklokken

Tou Trykks verksted har åpent på dagtid mandag, tirsdag og onsdag kl 9.00 – 15.00. Da er det bare å ringe på dørklokken og komme innom. Galleriet ligger i 2. etasje i Tou Atelierhus.

– Vi har en veldig lav terskel for å gjøre en avtale hvis du leter etter en julegave eller har sett noe på nettet som du vil se nærmere på. Det er bare å ta kontakt med oss på: post@toutrykk.no

I en utstillingshelg holder galleriet åpent fra torsdag til søndag.

Det er 50 arkivskuffer med trykk i galleriet. Bilde: Henriette Heimdal

Åpent under O Tou med din glede

– Ellers holder vi åpent når det skjer andre ting på huset, som for eksempel arrangementet Ò Tou med din glede. Da er galleriet åpent torsdag 19. desember kl. 16.00 -18.00, og fredag 20. desember har vi juleverksted på Scene 2 der barna kan lage små bilder eller julekort.

Gavekort til trykk og kurs

Mangler du en helt spesiell julegave?

– Vi selger gavekort, og disse kan også brukes på verkstedet hvis du vil gi et kurs til noen. Vi pleier å si til de som er interessert i kurs at de bør følge Tou Trykk på Facebook og Instagram, det er der vi informerer om nye kurs. Det lønner seg å være tidlig ute, de blir fort fullbooket.

– Fire kurs som blir arrangert våren 2025 legges ut fortløpende. Det blir kurs i monotrykk, litografi, radering og mokulito, og det er bare å ta kontakt hvis du har spørsmål om innholdet.

Les mer og se nettbutikken her

Tou Trykk har fire dyptrykkspresser, litografipresse, to silketrykkbord og en plotter til foto og digitaltrykk. Bilde: Henriette Heimdal

Leter du etter en spesiell gave? Mellom 5.000 – 10.000 trykk finnes i arkivskuffene i visningsrommet. Bilde: Henriette Heimdal



Relasjoner er vanskelig uavhengig av tid

Posted on by Pia Ekeland

Med helgens to utsolgte forestillinger har Eili Harboe debutert som dramatiker på Tou. I anledning av 175 års jubileet til Alexander Kielland har hun skrevet et stykke om Alexander og hans kone Beate. Harboe har lest en rekke biografier, og har vært opptatt av Kiellands historie og hans liv, hans bakgrunn og familieliv.

– Det er et stykke om et forhold som er i ferd med å ramle sammen, sier Harboe.

Etter hvert som hun ble mer kjent med Kiellands bakgrunn skjønte Harboe at her ligger det egentlig et drama mellom de to, Alexander og Beate. I ekteskapet mellom Beate Ramsland og Alexander Kielland. I stykket møter de en moderne parterapeut fra vår tid, som blir publikums inngang til å forstå relasjonen mellom de to.

Vil gjøre terapirommet troverdig

– Jeg har gjort et intensivt dypdykk i det som kalles emosjonsbasert parterapi og kunstterapi. Jeg var opptatt av at parterapeuten skulle ha sin egen faglige inngang til å prøve å forstå dette paret på en litt absurd alternativ måte. Dette er satire.

– Jeg har en sterk interesse for kunst, litteratur og psykologi, men er ingen utdannet terapeut. Derfor har det vært viktig for meg å bruke faglitteratur som terapeuter benytter seg av, for å gjøre terapirommet troverdig.

Harboe valgte parterapi fordi hun hadde lyst til å skape et rom der Alexander og Beate kunne åpne mer opp for publikum.

Bilde: Henriette Heimdal

– Jeg tror at terapirommet er et rom som veldig mange har en erfaring med, eller i hvert fall kjenner til fra egen erfaring, eller fra film og litteratur. Det å sette to historiske personer inn i vår egen tid tror jeg er en god inngang og gjør litteraturen mer tilgjengelig.

– Har tatt meg store friheter

Stykket er basert på tre biografier, men det er også fri diktning og står som et uavhengig verk. I stedet for å sette opp en klassisk forestilling, skal stykket representere en opphøyd virkelighet.

Det er et helt fiktivt univers hun har skapt. Harboe utdyper:

– Med utgangspunkt i de skriftlige kildene. Men dette er ikke en biografisk forestilling. Det kommer publikum til å skjønne når de ser scenografien og kostymevalg vi har tatt. Stykket viser en opphøyd, merkelig og absurd satirisk virkelighet. Som forhåpentligvis også blir sår, vond og fin.

Dialogen med utgangspunkt i de skriftlige kildene har kanskje vært mest krevende.

– Jeg har tatt noen valg for å modernisere språket. Så er det å sette teksten i rett kontekst, som passer meg og den dramaturgiske formen. Jeg har tatt meg store friheter. For folk som kjenner til Kielland vil dette nok oppfattes som et fiktivt univers, og det er litt av poenget.

Alexander Kielland og Beate Ramsland spilles av Joakim Guldberg Fugelli og Malin Landa. Bilde: Henriette Heimdal

Når oppdaget du selv Alexander Kielland?

– Jeg kjente til Kielland, men først og fremst fra norsktimene på videregående. I forbindelse med Kielland-jubileet ble jeg spurt om jeg ville lese inn novellesamlingen Novelletter i utvalg til lydbok. Da fikk jeg øynene opp for hvor varierte de var i både utrykk og form, med humor, dramatikk og naturbeskrivelser. Det er et sterkt litterært verk, og jeg ble nysgjerrig på hans liv.

Debut som dramatiker

Stykket er Harboes debut som dramatiker.

– Jeg har gitt ut en ungdomsroman for Samlaget, og jeg har regissert en kortfilm, men det er første gang jeg jobber som dramatiker og skal sette et stykke opp på en scene. Så det er et helt nytt format for min del.

Hun framhever samarbeidet med Tou og Kiellandsenteret, og støtten hun har fått fra Bergesenstiftelsen og Rogaland Fylkeskommune.

– Uten den støtten hadde vi ikke klart å gjennomføre produksjonen.


Moderne for sin tid

Man kan stille spørsmål ved hvor mye Kielland egentlig deltok i familielivet, hans historie er ganske ulik andre norske forfattere. Han var en bedriftsleder, aristokrat og et selskapsmenneske som brøt opp og reiste til Paris for å bli forfatter.

– Sett med nåtidens øyne er Kielland selvfølgelig preget av den tiden han levde i. Folk snakket mye om at han var moderne for sin tid, og det tror jeg gjerne.

Hun er opptatt av å ikke latterliggjøre noen av de to.

– Alexander og Beate er bare to mennesker som har mye kjærlighet for hverandre, men de er også sterkt preget av et ekteskap som på mange måter var arrangert, sett med vår tids øyne.

– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Kielland var en forfatter som lot kunsten ta veldig stor plass i livet.

– Han tok et valg om å ofre sin tilstedeværelse hos familien for å være forfatter. Han dro ofte bort fra familien i lange perioder, og han påtok seg arbeid andre steder.

Parterapeuten spilles av Khalid Mahamoud.


Lisa fra Orre

Et viktig moment i forestillingen er Kiellands forhold til Lisa som kom fra en gård på Orre, og som han hadde et langvarig sidesprang med. Sett med vår tids øyne kan man kanskje tenke at det var Alexander og Lisa som burde vært sammen.

– Jeg ønsker å åpne for at vi kan se forholdet mellom Alexander og Beate i lys av den tiden de levde i, men hva hvis dette var nå? Hvordan kunne deres liv ha vært annerledes hvis de hadde levd i 2024 og gått i parterapi? Kanskje hadde ekteskapet blitt oppløst, og det kunne ha vært en god ting? Det er jo ikke alle som skal være sammen hele livet heller.

– Menneskelige relasjoner er vanskelig, uavhengig av tid, det er det jeg håper at publikum sitter igjen med.

Alexander og Beate hadde premiere i Scene 1 på Tou 23. november.

Stykket er Eili Haribos debut som dramatiker.



Dette er win-win for samfunnet

Posted on by Pia Ekeland


– Jeg tenkte at en jobbmesse, det må vi få til, og da jeg kontaktet Tou som var positive, startet jeg planleggingen, sier Mariama Faal, leder av foreningen Flam.

Flam Norge er en forening som bidrar til aktiviteter for flerkulturelle barnefamilier og ungdom.

Flam er opptatt av at flere kvinner med flerkulturell bakgrunn skal bli inkludert, derfor var det opplagt å satse på en jobbmesse.

Det er satt av et par timer til at deltakerne og arbeidsgiverne får møtes ansikt til ansikt og bli litt kjent. 55 kvinner og seks bedrifter. 27 nasjonaliteter er representert når Flam holder jobbmesse på Tou.

– Dette er win-win for samfunnet, ikke bare når det gjelder økonomi, men også inkludering, sier Mariama.

– Mange av kvinnene vi er i kontakt med er veldig opptatt av å komme seg i arbeid. De gir uttrykk for at det er frustrerende å ikke ha en jobb. Derfor har vi invitert en rekke aktører her i dag, og varaordfører Henrik Halleland er her for å åpne messen.

Mariama Faal leder Flam Norge og tok initiativ til jobbmessen.


Målet for mange er fast jobb

– De fleste ønsker å komme seg ut i jobb og ikke være avhengig av Nav, men det kan være vanskelig. Flere gir uttrykk for frustrasjon fordi de blir plassert i praksis i lang tid, når det de ønsker er en fast jobb.

Det er flere årsaker til at kvinnene vil ut i jobb.

– Noen vil ha familiegjenforening med barn og familie, noe som forutsetter at man har en fast jobb. Andre har deltidsjobber og vil jobbe fulltid.

CV er alfa og omega

På forhånd hadde Flam arrangert cv-verksted for 15 deltakere i samarbeid med Nav. Enkelte hadde ikke registrert seg tidligere.

– Det er viktig å skrive en bra cv og også få fram den erfaringen man har fra hjemlandet. Mange kan tenke at det ikke har noen betydning, men det er viktig.


Opptatt av mangfold

Nav er opptatt av at arbeidsgiverne ikke skal stå alene med inkluderingen og har en rekke arbeidsmarkedstiltak som arbeidsgiverne kan søke. Seks bedrifter deltar, både private bedrifter og Stavanger kommune.

– Bedriftene som har møtt opp her i dag er opptatt av mangfold og inkludering i sine bedrifter, og for å bli inkludert, er det viktig å få seg en jobb. Da får man et nettverk, sier Mariama.

Dorothy Sam Parker og Dagmara Kalinowska.


Dorothy Sam Parker kom til Norge fra Ghana i juni.

– Jeg har en master i prosjektledelse og bachelor i geologi. Jeg flyttet til Norge fordi mannen min bor og jobber her, han har vært her en god stund. På grunn av flyttingen måtte jeg si opp jobben jeg hadde, og nå er jeg klar for nye utfordringer. Jeg har sendt mange søknader, men her får vi muligheten for å møte arbeidsgiverne ansikt til ansikt.

Dagmara Kalinowska kommer fra Polen og har bodd i Norge i 14 år.

– Jeg jobbet med renhold i over 10 år, men på grunn av helseproblemer må jeg finne en annen jobb. Jeg er medlem i Flam og ble straks interessert da jeg hørte om jobbmessen. Nå er jeg spent, jeg skal inn og snakke med arbeidsgiverne som er her. Kanskje kan jeg få jobb i en barnehage, sier Dagmara.

Masse kompetanse blant kandidatene

Mona Mjølsnes Knutsen representerer de kommunale barnehagene i Stavanger på jobbmessen.

– Vi er her for å gjøre oppmerksom på ledige stillinger i kommunen. Vi rekrutterer blant annet ringevikarer, det er det vi har mest bruk for akkurat nå.

– Jeg synes dette er et veldig viktig tiltak. Flere av de vi har snakket med i dag, ville vi ellers ikke kommet i kontakt med. Vi har møtt flere gode kandidater, og nå har jeg samlet en bunke med gode cv-er til folk vi kan kontakte når vi trenger ringevikarer.

Mona Mjølsnes Knutsen fra Stavanger kommune rekrutterer vikarer.

Travel dag på Tou

Marianne Grassdal, personalsjef i ProClean var også fornøyd med arrangementet.

– Det har vært travelt her i dag, jeg har snakket med mange. Jeg tror aldri jeg har fått så mange gode cv’er på en gang før! De aller fleste snakker også bra norsk, noe som er et krav for oss.

– Vi er her fordi det er vanskelig å rekruttere folk. Det er for få ledige i markedet til jobber i renhold og kantine. Før pandemien rekrutterte vi mange fra østeuropeiske land, men nå har mange av dem reist hjem igjen.

– For oss var det et pluss at dette var en jobbmesse kun for kvinner. De får mulighet for å snakke for seg selv, det var fint å oppleve. Kvinnene har ofte mye ansvar for barna. Da er det viktig at de også kommer seg ut og lærer norsk og forstår samfunnet, sier Grassdal.

Marianne Grassdal fra ProClean i dialog med kandidater.


Det var første gang Flam arrangerte jobbmesse, men det blir ikke den siste.

– Det blir en ny jobbmesse neste år. Samarbeidet er i gang, både med politikerne, Nav og flere bedrifter, sier Mariama.

Månedens kunstner på Tou vises med stolthet

Posted on by Pia Ekeland

«Månedens kunstner» på Tou er en serie utstillinger som synliggjør en verden som ikke er tilgjengelig for alle i det daglige.

Ved å presentere en av husets kunstnere på Resepsjonen hver måned, ønsker vi å løfte frem litt av alt det kreative som blir produsert på Tou.

Intensjonen er å vise fram kunstnernes arbeider i hverdagen. Tou Atelierhus huser over 40 visuelle kunstnere som jobber med ulike kunsttekniker og fagretninger.

Utstillingene vises i Resepsjonen, T-Time vinbar, som både er et møtested og et vindu til det som skjer på Tou. Ta turen innom, og kombiner det gjerne med en kaffe eller noe godt i glasset.

Kunstbutikken

Flere verk fra kunstnerne på huset finner du i Kunstbutikken i 3. etasje på Tou Atelierhus. Butikken holder åpent hver første torsdag i måneden kl. 17.00 – 19.00.

«Månedens kunstner» presenteres også på Instagram og Facebook der publikum inviteres inn i kunstnernes atelier. Nå er det litt over ett år siden vår første utstilling – her kan du se de 15 som har vært med så langt:

Anita Tjemsland – oktober 2024
Marit Aanestad – september 2024
Helene Espedal-Selvåg – august 2024
Sandra Vaka – juli 2024
Nils Eger – juni 2024
Anna Ihle – mai 2024
Åse Anda – april 2024
Snøfrid Hunsbedt Eiene – mars 2024
Helle Mellemstrand – februar 2024
Evy Horpestad Tjåland – januar 2024
Linnea Blakéus Calder – desember 2023
David Alexander Calder – november 2023
Signe Christine Urdal – oktober 2023
Julia Mordvinova Gilje – september 2023
Mara Sola – august 2023


Meld deg på vårt nyhetsbrev

Besøksadresse
Kvitsøygata 25, 4014 Stavanger

Postadresse
Postboks 1590, 4093 Stavanger

Kontortid
Mandag-fredag 08.00-16.00

Kontakt
Facebook Instagram Linkedin