Forfatter: Juste Druskine

Finn Adrian Jorkjen ble tildelt Norske Kunstforeningers debutantpris under Høstutstillingens åpningssermoni 9. september på Kunstnernes Hus og denne helgen kan du se ham på Tou under Performance days 5.

Finn Adrian (f. 1990 i Arendal) bor og arbeider i Oslo. Han har bachelorgrad fra Kunstakademiet i Trondheim og mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo. Jorkjen har tidligere vist arbeider ved festivalen Ravnedans (Kristiansand), Sørlandsutstillingen og Rosendal Teater (Trondheim). Han er også en del av performanceduoen Koppen & Jorkjen, med kunstneren Henrik Koppen. 

Jorkjen jobber performativt, med tekst og video. Arbeidet hans handler veldig mye om å undersøke digitale rom og problemstillinger rundt identitet. Han konsumerer mye videoer selv, graver i arkiver, skriver manus og har både solopraksis og samarbeider med andre kunstnere. 

Kan du fortelle dine synspunkter om performance art generelt og hva skiller det fra scenekunst, skuespill og lignende performative kunstform?

Dette er et tema som jeg syns er interessant. Jeg har merket at flere scenekunstnere integrerer elementer av performancekunst i forestillingene sine. For meg handler performance om at man sitter med blanke ark, med få forutsetninger. Skal publikum være medvirkende? Skal vi opprettholde den fjerde vegg? Her kan hva som helst skje. Det hender jeg møter på folk som kan være skeptiske eller redd for performancekunst. Jeg tar hensyn til dette i mine verk og forsøker å være forsiktig med med publikum. 

Jeg tenker at skuespill handler om at man forsøker å leve seg inn i en bestemt rolle eller fortelle en historie. Mens performancekunst handler mer om å utføre en ide eller handling sammen med publikummet som er til stede. Men det må sies at ingenting er hugget i stein, og at en relativt “ung” kunstform er i stadig utvikling. 

Kan du fortelle litt om arbeidsprosessen din i forberedelse til Performance days?

Alle kunstnere ble tildelt en Ingmar Bergman film, som et utgangspunkt for et nytt verk. Jeg fikk filmen «Persona» som jeg har et tett forhold til. Det første jeg gjorde var å tenke på alle minnene mine om filmen og dro ut elementer som jeg syns var spennende å jobbe videre med. Jeg har tatt utgangspunkt i ideen om samtaler man har på soverommet og sengen som et privat rom. Jeg skal jobbe med dans og fletter det inn med en monolog. Vi får se hva som skjer. 

Hva er din relasjon til Bergman?

Jeg synes at Bergmans filmer til tider kan være utfordrende – det er ikke easy watching som man ser på slutten av en tung arbeidsdag. Men det er mange elementer som er spennende, ikke nødvendigvis handlingen, men kanskje tematisk eller filmteknisk. Også er jeg generelt veldig opptatt av film og video. Jeg vil presisere at man trenger ikke å være Bergman-fan for å komme og oppleve kunsten under Performance days. Man trenger ikke å ha forhåndskunnskap, da vi alle har våre egne kunstneriske praksiser og lager noe helt eget. Men er du en fan av Bergman, så kan du kanskje oppleve noen Easter eggs.

Du kan se Finn Adrian Jorkjen under Performance days 5 på fredag kl 20.00 på Tou.

Her kan du finne mer informasjon om kunstneren: 

Vår tidligere styreleder Per Ramvi takket for seg, og Tou har vært fantastisk heldige at Christine Sagen Helgø har sagt ja til å være ny styreleder. Christine sitt bakgrunn er helt optimal i forhold til den utviklingen Tou står ovenfor, både innholdsmessig og ikke minst når det gjelder større utbyggingsaktivitet, samt andre spennende prosjekter. Hun har også vært involvert i Tou i lang tid, men da fra den andre siden av bordet. Vi er veldig takknemlige for at hun har takket ja til å være en del av Tou.

1. Hva er ditt forhold til Tou?

“Jeg har fulgt Tou Scene tett nesten helt siden starten. Urban Sjøfront og mange ildsjeler var med å tilrettelegge for Tou som et byutviklingsprosjekt, og etter hvert for at kunstnere kunne arbeide her. Jeg var politiker på den tiden og deltok i prosessen når kommunen kjøpte bygningen og fulgte med på utviklingen. Jeg har hjerte for Tou og har hatt gleden av å være med på åpningen av både Maskinhallen, Atelierhuset og Speilet. Jeg mener det er en viktig kulturinstitusjon på høyt nivå, som inneholder mye og er så mangfoldig.

2. Hva var grunnen til at du takket ja til å være styreleder på Tou?

“Det som skjer på Tou interesserer meg og jeg synes at det er viktig for hele regionen at vi har uavhengige kulturinstitusjoner som driver med både produksjon og formidling. Både min erfaring og kompetanse fra tidligere håper jeg kan være nyttig for videreutvikling av Tou. En annen grunn er den utrolig flotte staben på Tou – det er få ansatte, men alle gjør en skikkelig god jobb. Jeg gleder meg virkelig til å komme i gang med oppgaven!”

3. Har du noen ambisjoner om hvordan Tou utvikles videre?

“Jeg har en ambisjon om å gjøre en god jobb for Tou ved å være med å fremme potensialet det har. Jeg ønsker at enda flere kommer på arrangementer og tar del i alt det som skjer her. Vi må jobbe for å få publikum tilbake etter covid, noe som mange i kulturbransjen sliter med. Vi ser at folk begynner å komme til store arrangementer, men de må også huske mindre arrangementer. 

En annen utfordring vi møter nå er høyere utgifter til for eksempel strøm- her skal styret kunne være med å bidra. Vi blander oss selvsagt ikke inn i det kunstneriske, men vi kan være med å bidra i forhold til driften.”

4. Har du noen refleksjoner rundt at Tou opererer innenfor så mange forskjellige fag og ikke er et typisk kultursenter?

“Jeg synes at det er positivt å ha så mange forskjellige kunstformer under ett tak, og det å være så mangfoldig som Tou er, men samtidig ser jeg at det kan være krevende å kommunisere helheten av denne type virksomhet. Det kan være vanskelig for andre å forstå hvordan ting henger sammen og spesielt når det gjelder kulturstøtte. Så det er både en styrke, men også en utfordring med så mange fag.”

5. Hvilken type kunst og kulturopplevelser setter du selv mest pris på?

“Generelt liker jeg veldig mye forskjellig og derfor er Tou en god plass å besøke.  

Det står veldig mye spennende på høstprogrammet og jeg skal prøve å få med meg så mye som mulig.  Blant annet er konserten med Tøfl i november et must. Jeg vil også oppfordre andre til å komme på arrangementer på Tou eller bare stikke innom Fortou, T-time eller Øst!”

Det er duket for en kjempespennende konserthøst på Tou med et bredt utvalg av musikk der det finnes konserter med artister du ikke visste du likte og noe som de fleste allerede setter pris på. Vår musikkansvarlig Morten deler sine favoritter:

Divide And Dissolve
16. september

Vi er veldig stolte av at Divide And Dissolve kommer til Tou for å gjøre sin første konsert noensinne på norsk jord. Duoen fra Australia har allerede rukket å bli utestengt fra youtube for sine politisk ladede musikkvideoer og har spillt inn sitt siste album med Ruban Neilson fra Unknown Mortal Orchestra. 

Billy Meier
10. november

Dette superbandet med noen av de mest spennende unge musikerne vi har i landet er på vei ut med sin andre fullengder som kommer i november. Kjent for sine hjelmer laget av discokuler og sin spesielle musikalske stil er dette er band det er vanskelig å sette i en bås. Selv omtaler bandet musikken sin som retrofutiristisk space jazz. Det eneste jeg vet er at det blir en utenomjordisk bra opplevelse. 

Daufødt
02. desember

Det er bare å gjøre seg klar for å bli røsket tak i og tatt med på en energibombe ut av en annen verden når Daufødt inntar scenen i Maskinhallen i desember. Enten du trenger å gi deg selv en førjulsgave eller du allerede trenger et avbrekk fra førjulstriden er det bare å komme seg på konsert, denne vil du ikke gå glipp av! 

TOU
Tou er en flerkunstnerisk produksjon- og visningsarena for scenekunst, musikk og visuell kunst, og en av Norges største frie kunst- og kulturinstitusjoner. Over 200 profesjonelle kulturaktører fra flere fagfelt holder til på Tou. 

På Tou jobber vi med å muliggjøre ideer, skape nye referanser og impulser, tilrettelegge for samarbeid og gi vekstgrunnlag for et produserende kulturliv. Vi bygger delingskultur med utveksling av fagkompetanse og nettverk og vårt arbeid rettes mot profesjonelle utøvere innenfor det frie feltet.

Om øvingsrommet

Øvingslokalet ligger i første etasje i nybygget på Tou. Alle rommene er tilrettelagte med ekstra himlingshøye, dempet ventilasjon, skråstilte vegger, internett og sanganlegg, i tillegg til å være lydtette. All annen innredning av rommene må besørges av leietakerne. Rommet har ikke vindu. Rommet er 15 m² stort.

Hvem kan søke?

Øvingsfellesskapets målgruppe er profesjonelle, yrkesaktive musikere og musikkprodusenter, samt talenter. Formålet er å tilby målgruppen egnede lokaler for øving og innstudering av musikk, samt et samlings- og møtested.

Leieperiode

Normal leieperiode er 5 år, med mulighet for forlengelse i nye 5 år etter dokumentasjon av kunstnerisk virksomhet og bruk av lokalet. Kortere leieperiode kan avtales mellom utleier og leietaker. 

Leiepris

Utleier tilbyr lokalene i Tou Lyd basert på prinsippet om ”et leienivå tilpasset både brukergruppen og ses ift. andre eksisterende tilbud”.  

Leien for øvingsrommene og studioene er i 2022 kr 1708 pr. m² netto pr. år, inkl. oppvarming, strøm, internett og andel fellesareal/-kostnader. Leien vil bli indeksregulert årlig.

Det er begrensede muligheter for lagringsplass i underetasjen. Dette vil måtte avtales særskilt, og leie for dette vil komme i tillegg.

Krav om kunstnerisk aktivitet

Det stilles krav til leietakere i Tou Lyd om kunstnerisk aktivitet. Leietaker må kunne dokumentere kunstnerisk aktivitet og aktiv bruk av lokalene. Leieavtale kan sies opp dersom det ikke dokumenteres tilfredsstillende aktivitet.

Leietakerforening

Det er etablert en egen leietakerforening, som bistår utleier og driver Tou i det daglige. Medlemskap i leietakerforeningen er obligatorisk for Tou Lyds leietakere. 

Søknad

Søknad sendes innen 02. september 2022 til: tou@touscene.com

Innflytning kan skje allerede i september.

Søknad sendes som en pdf med CV og skal ikke overskride 5 sider, og skal inneholde: 

• Prosjektnavn, f.eks artistnavn, band, etc.
• navn, fødsels- og personnummer, bostedadresse, epostadresse og telefonnr. på kontaktperson
• gjennomførte prosjekter/turneer etc.
• pågående prosjekter og planer framover
• motivasjon for å søke om øvingsrom/studio på Tou
• Link til relevante produksjoner.

Tildeling

Tildeling forestås av en egen komité. Komiteen består av 1 representant for utleier (Tou), 1 representant for STAR, 1 utpekt utøver og en representant fra leietagerforeningen.

Komiteen skal tildele ledige lokaler basert på søkernes profesjonalitet, kunstneriske aktivitet og motivasjon for arbeidsplass på Tou. Videre skal komiteen søke å sette sammen en leietakergruppe med ulike musikalske uttrykk representert, med spenn i alder og av begge kjønn.

Spørsmål 

Spørsmål kan rettes til Tou ved daglig leder Per Arne Alstad, paa@touscene.com, 930 04 217 

TOU
Tou er en flerkunstnerisk produksjon- og visningsarena for scenekunst, musikk og visuell kunst, og en av Norges største frie kunst- og kulturinstitusjoner. Over 200 profesjonelle kulturaktører fra flere fagfelt holder til på Tou. Vi presenterer et egenkuratert kunstnerisk program som Tou Atelierhus er en aktiv del av, gjennom blant annet utstillinger i Bruksrommet.

På Tou jobber vi med å muliggjøre ideer, skape nye referanser og impulser, tilrettelegge for samarbeid og gi vekstgrunnlag for et produserende kulturliv. Vi bygger delingskultur med utveksling av fagkompetanse og nettverk og vårt arbeid rettes mot profesjonelle utøvere innenfor det frie feltet. 

TOU ATELIERHUS
Tou Atelierhus er et etablert kunstnerfelleskap hvor vi har 31 atelierer hvor 1 er dedikert til nyutdannede billedkunstnere og kunsthåndverkere. 

Bygget ble ferdigstilt i 2017 og inneholder blant annet et av verdens best fasiliterte grafiske verksted i Tou Trykk, prøvesalen Speilet, utstillingsrom, kunstbutikk og fellesareal. Det finnes også flere prosjektrom og grovverksteder som gjør at mange ulike kunstformer og produksjoner kan finne sted.

Vi er også i oppstartsfasen av å etablere et snekkerverksted, og ser på muligheten for å utvide med andre typer verksted etter huset og kunstnernes behov.

LEDIG ATELIER
Atelieret ligger i tredje etasje i Tou Atelierhus. Det er godt tilrettelagt med ventilasjon, utslagsvask, god takhøyde, internettilkobling, åpningsvindu og flotte fellesarealer. All annen innredning og utstyr må besørges av leietakerne. Ved leie av atelier finnes også muligheten for leie av ulike prosjektrom.

ATELIER: 37,3 m2
ÅRLIG LEIE: NOK 35 748

KRAV OM KUNSTNERISK AKTIVITET
Det stilles krav til leietakere i atelierhuset om kunstnerisk aktivitet i leieperioden. Leietaker må kunne dokumentere kunstnerisk aktivitet og aktiv bruk av lokalene. Leieavtale kan sies opp dersom det ikke dokumenteres tilfredsstillende aktivitet. Slik evaluering vil skje hvert 2. år.

LEIETAKERFORENING
Medlemskap i leietakerforeningen er obligatorisk for atelierhusets leietakere. Leietakerforeningen bistår også Tou i det daglige.

TILDELING
Tildeling forestås av en egen atelierkomité. Komiteen består av en representant for Tou, en representant for leietakerforeningen og en representant for lokale kunstinstitusjoner. I tillegg har Stavanger kommune en observatør i komiteen. 

Atelierkomiteen skal tildele ledige atelier basert på søkernes profesjonalitet, kunstneriske aktivitet og motivasjon for atelierplass i Tou Atelierhus. 

SØKEKRITERIER

• Atelierhusets målgruppe er profesjonelle, yrkesaktive billedkunstnere og kunsthåndverkere
• Atelieret skal kun brukes til kunstnerisk produksjon og kan ikke benyttes til lager eller stå ubrukt i lengre perioder
• Ved fravær fra atelieret i mer enn 2 måneder skal det gis en skriftlig orientering til Tou om årsaken til dette 
• Leieperioden er for 5 år, med mulighet for forlengelse

SØKNAD
Søknaden skal sendes som pdf og inneholde begrunnelse, CV og en presentasjon av eget arbeid med 5 verk:

• Navn, fødsels- og personnummer, bostedsadresse, epostadresse og telefonnummer
• Utdanningsbakgrunn
• Gjennomførte prosjekter/ utstillinger/ utsmykkingsoppdrag/ annet (ev. utvalg)
• Pågående prosjekter og planer framover
• Motivasjon for å søke om atelierplass i Tou Atelierhus som inneholder hvordan man ønsker å bidra i eksisterende miljø og evt. om det er noen initiativ man ønsker i igangsette for miljøet eller senteret som sådan
• Eventuelle ønsker om spesifikt atelier må oppgis med prioritet

SPØRSMÅL
Spørsmål kan rettes til Tou ved daglig leder Per Arne Alstad
Mail: paa@touscene.com 
Mobil: 930 04 217 

Søknaden skal sendes til tou@touscene.com innen 2. september.

I år planlegges det Rogaland historiens største Pride festival, med spennende arrangementer, debatter, samtaler, konserter, Pride Park, shows, Skeiva Nattå, og en storslått parade lørdag 3. september. Festivalen arrangeres allerede for 24. gang og målet er å fremme lokal og internasjonal solidaritet, åpenhet, inkludering og mangfold. Vi spør festivalsjef Live Idland om hva disse verdiene betyr for henne:

“Åpenhet handler først og fremst om å se at andre mennesker kan leve, tenke, føle og ha andre behov enn det en selv har i eget liv. Se at andre kan oppleve kjønn annerledes, ha andre opplevelser rundt kjønn. Oppleve relasjoner annerledes. At andre kan ha andre utfordringer enn en selv. Klarer man det, så er så enormt mye gjort. Vi må tørre å se fordommer. Tørre å snakke om fordommer. Fordommer er helt naturlig, som en naturlig del av vår evne til å vurdere og beskytte oss mot omverdenen. Men vi må også lære oss at fordommer kan skape et feil bilde. Man må tørre å møte fordommer og gi informasjon slik at de som sitter med fordommene har både mulighet og rom for å endre mening.”

Kan du fortelle litt om markeringens utvikling gjennom årene?

“Helt i starten når de skeive dagene i Stavanger begynte var det en veldig viktig markering, og i årene siden har vi videreutviklet festivalen til å omfavne flere arrangementer og nå ut til enda flere – men det er først de siste årene at Skeivå virkelig har nådd nye høyder med parade, festival i 1 uke, Pride Park og enda flere programposter. Samtidig har det fra starten av, og frem til i dag vært viktig for oss å sørge for at festivalen vår er til for skeive.”

I år ser vi et mangfold av ulike typer arrangementer under festivalen – hvordan utviklet det seg til å bli så omfattende?

“Programmet til årets festival har utviklet seg og blitt et fullverdig program på grunn av engasjerte mennesker som legger ned mye frivillig arbeid og innsats i å tenke hva som vil gjøre programmet både viktig, interessant, spennende og kjekt. I år er programmet fullere enn noen gang, og vi gleder oss masse til alt fra panelsamtaler i Pride House, minigolf hos Stavanger Camping, opplegg rundt om i byene i fylket og ikke minst Parade, Pride Park, og Skeiva Nattå.”  

I tillegg til parade, konserter, speed-dating og andre arrangementer, ser vi diskusjoner og panelsamtaler på programmet. Det er klart at vi sårt trenger slike tiltak, men hvordan ser dere for dere effekten av disse?

“Det heter gjerne at «The first pride was a riot». Da bargjestene på Stonewall Inn i 1969 gjorde opprør mot politiets trakassering. Fortsatt, 53 år senere, opplever mange unge skeive at det er vanskelig å komme ut. Vanskelig å være den de er. Homo er fortsatt det mest brukte skjellsordet. Og man vet at det dessverre fortsatt er mange unge skeive som sliter mer enn sine ikke-skeive naboer med blant annet psykisk helse. Fortsatt opplever transfolk kraftige sosiale sanksjoner for å bryte med normer for kjønn og seksualitet. Skeive med innvandringsbakgrunn står fortsatt i ekstra krysspress mellom både rasisme og homohat. Det har blitt en sånn kjedsommelig setning: Men vi har fortsatt en lang vei å gå.”

Hvem er festivalen egentlig rettet mot – kun skeive eller alle?

“Festivalen er rettet mot alle. Skeivå ble opprettet og eksisterer enda for skeive. Festivalen er for å fremme mangfold, skape inkludering og fortsatt kjempe kampen for at alle skal få være den de vil, og ha samme mulighet for et trygt, sikkert og godt liv. Du trenger derimot ikke å være skeiv, være en del av det skeive miljøet eller kjenne noen som er skeive for å delta under festivalen. Det viktigste er at du er åpen og inkluderende og har en god holdning. Ingen får rom for å uttrykke hat, eller nedlatende holdninger hos oss.” 

Bilde er tatt av Karoline Skarstein.

I 2016 gikk medlemmer fra Kitchen Orchestra og en gruppe slovakiske musikere i gang med å utforske spillerommet mellom gamle migrasjonssanger fra romtradisjonen og det mer eksperimentelle og improvisasjonsbaserte samtidssegmentet. Ensemble kaller seg Angrusori etter romuttrykket for ‘ring’, og har nå i flere år jobbet med å utvikle og raffinere nye hybride former for rombasert musikk.     

Petter Frost Fadnes fra Kitchen orchestra forteller at ideen ble presentert over en øl på Tou Scene i 2008, av Lukáš Berberich som var på besøk i Stavanger som del av Trans Europe Halles nettverket. 

“Lukas hadde lenge ønsket å få til et samarbeid mellom slovakisk rommusikk og improvisasjonsmusikk/samtidsmusikk, og lurte på om det var noe vi kunne få til med Stavanger-musikere. Jeg foreslo å involvere det nokså nystarta Kitchen Orchestra, og Lukas satt oss så i kontakt med etnomusikologen Jana Belisova. Jana inviterte oss inn sitt store nettverk av rommusikere, kontakten mellom musikerne ble oppretta, og vi var i gang.”

Hva har dere lært gjennom prosjektet?

“Jeg tror alle har lært mye gjennom de årene vi har holdt på. Musikalsk selvfølgelig, å få ta del i hverandres musikalitet, lære nye innfallsvinkler, og bevege seg ut av komforsonen. Ikke minst har vi lært å kjenne en kultur som ellers er nokså lukket for oss norske.”

Kan du kort fortelle om dynamikken mellom prosjektdeltakere og hvordan det evt har endret seg?

“Vi kommuniserer på fire-fem språk – norsk, engelsk, slovakisk, tsjekkisk og rom – så det har vært interessant å se hvordan dynamikken utvikler seg og hvordan vi finner alternative måter å kommunisere på – ikke minst er jo musikken rimelig universal, der forstår vi hverandre godt. Ellers tror jeg vi har blitt rimelig trygge på hverandre, og spiller som et ensemble nå, ikke bare som et ad hoc prosjekt, men som en sammenknytta gjeng med musikere. Men det kan dere jo vurdere selv når dere hører oss på Tou.”

Hva kan besøkende forvente når de kommer på Tou den 26.juli?

“Det er helt umulig å ikke la rive med av denne musikken, det lover vi. Det er en berg og dalbane av intense rom-utrykk ispedd en mer samtidsretta og hybrid improvisasjonsmusikk. Mye følelser, vakre melodier, og en konsertopplevelse så ikke er hverdagskost for Stavanger. Det er bare å skynde seg på konsert 26. juli.”

Vil du vite mer om Angrusori? 

Her finner du et lengre intervju med Petter Frost Fadnes og Nils Henrik Asheim:

Besøk nettsiden:

Sjekk ut Angrusori på Youtube: 

Residensopphold på Tou

Produksjon av en forestilling tar flere uker og utøvere er avhengige av å ha egnede lokaler med gode fasiliteter underveis. Som en forlengelse av vårt ordinære publikumsprogram tilbyr vi residenser i både prøvesalen Speilet og andre rom som egner seg godt til produksjon av scenekunst. Til tider er det flere kompanier som har residens på Tou samtidig og det er da magien skjer. 

I juni har tre unge teaterregissører fra Stavanger residens på Tou og alle arbeider med hver sin forestilling. To av dem skal ha forestillinger andre steder enn Tou, men valgte å øve her allikevel.

Emilie Hetland har bakgrunn og delvis base i Irland og sammen med 8 utøvere, en regissør og en produsent har de residens i Speilet i to uker. De arbeider med et nytt teaterstykke som skal vises på Stavanger Konserthus. “Revolutionary” fra Volya teater handler om unge Alexandra Kollontai, som begir seg ut på en reise fra aristokratiets trygge rammer til et Europa i flammer. Produsent Siri Wigdel forteller at dette er en historisk forestilling som plutselig er blitt aktuell i disse dager.

Scenekunstner og regissør Maria Drangeid er blant annet årets Stavangerkunstner. Sammen med skuespiller Marie Kallevik Straume utgjør de scenekunstduo Nebb og lager en performance som skal samhandle med John K. Rausteins utstilling «Tilrettelagte sannheter (den nye verden)» på Nitja senter for samtidskunst. “Katter som virker” er Nebb sin første produksjon og er en særegen og leken performance, der kostymene og innholdet utfyller utstillingen. Nebb har residens på Tou i tre dager.

Bård Bjørknes har 5 dagers residens på Loftet og holder på med et verksted for å utvikle scenetekst for forestillingen “Loppis”. For å gjøre det, fikk han støtte fra Dramatikkens hus. Han hyret inn tre skuespillere for å hjelpe til i prosessen. På grunn av at det er figurteater, er det viktig å prøve det ut fysisk – man kan ikke bare skrive et ferdig manus uten å ha prøvd det ut. Dukkene for forestillingen er laget av Kari Noreger som har jobbet med figurteater i mange år og er godt kjent i miljøet. Tou skal vise en annen forestilling av Bjørknes i slutten av august.

Ikke tilfeldig å være på Tou

Alle de tre scenekunstnerne og produsentene innrømmer at det å velge Tou som produksjonssted for forestillingene sine var ikke tilfeldig.

“Et fritt kompani som oss har ingen base, vi jobber på kafeer, er mye på reise, er avhengige av nett, printer og andre fasiliteter. Når man jobber alene er det lett å miste perspektiv, og da er det nyttig å treffe folk som jobber med det samme. Kompaniet har en internasjonal sammensetting og når de fikk se Speilet, sa de “Wow, what a place!” – sier Siri.

Maria fra Nebb har vært på Tou flere ganger før og har veldig stor tilhørighet til stedet. “Vi elsker å være på Tou. Det føles som om vi har vokst opp her og føler oss hjemme. Det er et ressurssterkt hus med mye overskudd som hjelper kunstnere i ulike faser.”

Bård har brukt Tou siden han var ung, da mest som publikum. Han opplever at folk på huset er imøtekommende og villige til å satse på nye prosjekter så han er også veldig takknemlig for at denne muligheten finnes. For ham og utøvere i verkstedet er det viktig å ha et rom der de kan forske fritt i faget.

Produksjon av kunst på Tou er en like viktig oppgave som publikumsprogram, men denne delen av kultursenteret er ikke så synlig utenfra. Vi er stolte over å kunne gi muligheter til hele spekteret av kunstnere i ulike faser ved å tilby fysiske rom og ved å være en tverrfaglig møteplass og arena for kompetanseutveksling.

FOTO: Stine Bredal Kristiansen // TOU og Nebb.

Tou har de siste årene vokst til å bli et hus med mange bestanddeler, og en av våre største utfordringer er å få formidlet virksomheten vår. Det er derfor med stor glede vi kan meddele at vi har ansatt Juste Druskine som kommunikasjonsansvarlig for Tou. Juste kommer rett fra «okka by» og vi ser frem til at hun skal dele av sine erfaringer for å videreutvikle Tou sin profil samt styrke aktiviteten vår til et stort publikum såvel som internt til alle våre samarbeidspartnere og leietakere.

NAVN: Juste Druskine
FØDT: 20.06.86
FRA: Kaunas
BOR: Egersund
UTDANNING: Master i kreative industrier

Hva jobber du med nå?

Jeg har nettopp begynt å jobbe på Tou, og jeg ser på stillingen min som å være en advokat for kunst og kultur. Dette er et felt som betyr mye for meg og som fortjener mer oppmerksomhet. Jeg har formell kompetanse innen kulturledelse og kreative industrier, praktisk erfaring innen kommunikasjonsarbeid og har lagt inn mye frivillig innsats i arrangementsplanlegging. Målet mitt er å være en god ambassadør for denne plassen og at flest mulig får oppleve det varierte kulturtilbudet her. 

Hva er ditt forhold til Tou?

For meg er Tou et godt eksempel på et innovativt og tverrfaglig kultursenter som er framtidsrettet og ambisiøst, men samtidig åpen, inkluderende og tilgjengelig. Tou har alle elementene som gjør det til en plass verdt å komme tilbake til om og om igjen. Jeg er fascinert over både historien, konseptet, folk og bygningen – det hele som gjør det til en unik plass som våger å tenke annerledes. 

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å jobbe med kommunikasjon av kunst og kultur? 

Jeg ble eksponert for visuell kunst tidlig i livet, senere engasjerte meg i arrangering av ulike type events, og til slutt bestemte meg for at det er retningen jeg vil gå videre. Jeg trives med kommunikasjonsoppgaver stort sett fordi jeg liker å være et mellomledd i ulike sammenhenger. Jeg er interessert i mange temaer og områder og et potensielt samspill mellom dem. Det handler om å bli kjent med flere dimensjoner samtidig og være nysgjerrig på hvordan de kan snakke sammen. 

Hvilken type kunst og kulturopplevelser setter du mest pris på?

Jeg setter alltid pris på god visuell kunst, som appellerer til meg estetisk, men også får meg til å reflektere og stille nye spørsmål. Endret perspektiv er målet med opplevelsen. Stille bilder ser ut til å miste sin kraft nå når vi har flere og flere teknologiske muligheter til å spille på – men samtidig så er det noe med måten vi kan betrakte dem på: bare med et stillbilde kan du gjøre det på dine egne premisser, så lenge du vil og fra den vinkelen du vil. 

Street art har jeg også alltid likt, rett og slett fordi det kan treffe deg hvor som helst og er så tilgjengelig som det går an. Det er en viss overraskelsesmoment som jeg synes er ren hverdagsmagi. 

Men når det er sagt, så nyter jeg både gode konserter, forestillinger og alt imellom og derfor er jeg superglad for å være her. 

Beskriv en typisk arbeidsdag for deg.

Jeg liker å jobbe strukturert, og derfor er det viktig å ha noen grunnleggende rutiner – som faste interne og eksterne møter og konkrete oppgaver. Men samtidig er det viktig å ha en viss grad av variasjon og få nye impulser, som holder motivasjonen oppe. I tillegg vil det alltid være en del utforskings- og planleggingsarbeid. En typisk arbeidsdag vil da inneholde en kombinasjon av disse elementene, i varierende intensitet og lengde, som gjør jobben så spennende. Også må jeg selvfølgelig ha det litt gøy!