Haley Shea fra Våland er vokalist i bandet Sløtface. Bandet med en Ø fremfor U er mer bereist i det store utland enn kanskje noe annet norsk band de siste 10 årene. Denne uken kommer de hjem til Stavanger og Maskinhallen for å gjøre vann om til damp.
Hvilken plate hører du nå om dagen?
Jeg hører mye på podcast faktisk, det er ganske behagelig. Av musikk hører jeg en del på et band som heter Pinegrove. De kom ut med nytt album i januar. Her er det litt emo-tendenser, mye inspirert av 90- og tidlig 2000-tallet. Ellers kan jeg nevne Musti fra Nora Collective som kom med ny plate for få dager siden. Den kan anbefales!
Hva synes du om den lokale musikkscenen i Stavanger om dagen?
Hele bandet merker at det er mye som beveger seg i Stavanger, selv om vi ikke får med oss alt når vi bor i Oslo og er mye på turné utenfor Norge. Car.Pool som vant Vestlandssatsingen er veldig bra, og stas at de skal varme opp for oss på fredag. Når en ser alle nominerte til Mablis-stipendet så får en virkelig øynene opp på alt som beveger seg.
Fra ungt talent til å spille verden over, hvordan har den reisen vært for dere?
Det har egentlig gått sin gang, litt etter litt. Vi setter stor pris på å ha utspring fra en by som Stavanger, både i forhold til miljø og satsing på talenter. Her har det alltid vært kort vei mellom leddene, og mye gode folk som vil det beste. En er i en boble når en turnerer i utlandet, da går det i ett hver dag. Men like kjekt å spille på klubber med 30 i publikum som 300.
Sløtface har turnert verden over, hvordan er det å komme hjem til Stavanger og starte ny turné her?
Vi bor i Oslo, men Stavanger er mest hjem for oss. Det er sykt-sykt kjekt å starte vår turné på hjemmebane i Maskinhallen. Det er her vi fikk våre første muligheter som artister. Nå kommer jo venner, familie og fans fra regionen. Vi føler at folk heier på oss og liker det vi gjør. Samtidig er det jo litt skummelt også. Har jo lyst til å være ekstra påskrudd, gi Stavanger et helt spesielt gir!
Kan du fortelle oss om en musikkopplevelse som har betydd mye for deg?
Vi må tilbake til Maskinhallen. En Honningbarna-konsert som jeg og Tor Arne ofte snakker om den dag i dag. Dette var før vi i det hele tatt var et band selv, men vi var enige om at den magiske energien i rommet og innlevelsen fra bandet var noe vi definitivt skulle ta med oss. Det var helt sykt å stå i rommet, kanskje fordi vi var 15 år også. Men på mange måter ble dette ubevisst definerende for oss som band.
Hva er ditt beste Tou-minne?
Jeg kan ikke ha vært mer enn en 14-15 år og var på konsert med Jakob Håkon Band. Maskinhallen var liten og full av store oljetanker, groper i gulvet og fukt. «Vil ha ei dama fra Østkanten, vil ha ei dama fra Storhaug». Veldig gode minner!
Tou har i ettertid gitt oss mange muligheter og våre første sjanser på scenen. Vi varmet blant annet opp for Razika, samt Bendik og Kaja Gunnufsen. Disse jobbene gav oss vår første festivaljobb utenfor Rogaland, og var med på å sette oss på kartet. Vi har også hospitert på Tou flere ganger, så deler av det nye albumet er skapt her. Det er veldig gøy å tenke på. Vi synes Tou er sykt bra, noe vi kan se på med stolthet!
Haley og Sløtface spiller på Tou førstkommende fredag. Billetter til konserten finner du her.
Foto: Marte Thu