Preben Holst hadde tidlig drømmer om å bli klesdesigner, men det var på Kunstakademiet i voksen alder at ting skulle falle på plass. Denne uken har han jobbet med å ferdigstille utstillingen i Bruksrommet, Blondey- a picture of youth.
NAVN: Preben Holst
FØDT: 1974
FRA: Kristiansand
BOSTED: Oslo
UTDANNET: Master i Fri Kunst fra Kunsthögskolan Malmø
Hva jobber du med nå?
Jeg jobber med flere prosjekter samtidig og holder på med å redigere arbeider jeg har gjort i løpet av sommermånedene. Jeg gjør prosjektbeskrivelser, redigerer, forsøker finne ut om alle elementene i et prosjekt er på plass før jeg eventuelt begynner å tenke på visningsmuligheter. Dette er prosesser som kan ta flere år, jeg jobber ofte på serier over lengre tid.
Hva er ditt forhold til Tou?
Personlig kan jeg ikke skryte på meg noe forhold til Tou, jeg har bodd i utlandet i lang tid og bor nå i Oslo. Når det er sagt, er jeg ikke blind for hva som skjer andre steder. Jeg har flere venner og bekjente som på ulike måter har snakket positivt om hva som skjer her, om den tverrkulturelle scenen, gode atelieforhold og muligheten til å arbeide og gjøre utstilling her.
Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å jobbe med kunst?
Da jeg var barn ville jeg f.eks bli klesdesigner, men det var først i voksen alder at jeg tok kunstutdannelse. Jeg arbeidet med fotografi og fikk tilbakemeldinger på at det jeg gjorde hadde en verdi utover det personlige og ble oppfordret til å søke på Kunstakademiet, noe jeg gjorde. Der falt ting litt på plass.
Fortell om en kunstopplevelse som har betydd mye for deg?
Jeg så Felix Gonzalez -Torres sitt arbeide Untitled (Perfect Lovers), for mange år siden, jeg kan ikke huske hvor, men jeg husker verket veldig godt. Det består av to anonyme veggklokker plassert ved siden av hverandre, synkronisert med batteri fra starten av. Etter hvert vil de gå i utakt. Jeg syntes verket har en fantastisk tittel som forteller om sårbarhet i kjærlighet og forhold, om kjærlighet og tap. Felix Gonzalez- Torres sin partner ble diagnostisert med HIV rundt samme tidspunkt som verket ble gjort, noe som gjør verket enda mer ladet, til tross for det tilsynelatende enkle uttrykket.
Hva gjør at du fortsetter å jobbe med kunst?
Jeg ser ikke for meg at jeg skal gjøre noe annet. Det har aldri vært noe problem å finne prosjekter, mer en utfordring å fokusere og ferdigstille det jeg holder på med. Det å være kunstner og livnære seg som kunstner er uforutsigbart så selvfølgelig har jeg dager hvor det gjerne skulle vært enklere. 2019 har vært ett bra år med utstillinger og prosjekter, og det er fint å få tilbakemeldinger på at det jeggjør har en verdi eller er interessant for andre også, det gjør det enklere å fortsette.
Nysgjerrig på kunsten til Preben? Her har du tre muligheter de kommende dagene:
Vernissage: Torsdag 12. 09kl 19.00
Kunstnersamtale og fredagspils: Fredag 13.09 kl 14.00
Åpningstider utstilling: Fredag 13. – søndag 15. 09 kl 12.00-16.00