Måned: mars 2022

Runa Norheim har intervjuet Spire 2021 Viljar Irtun Moe på slutten av spireåret hans

Hva gjorde at du søkte Spire for ett år siden?

Da jeg søkte Spire hadde jeg vært ferdig på universitetet i 6 måneder. Jeg hadde masse ideer og ønsker, men viste lite om hvordan jeg skulle få realisert de, og jeg følte meg ganske alene i alle tingene jeg ikke kunne ennå.

Mitt mål med Spire er å fjerne press og prestasjonsangst for nye unge

Det synes jeg at Spire lykkes i. Spireåret tilbyr tid og rom til å jobbe med eget kunstnerskap uten at det skal bli et produkt. Det har vært befriende å ha muligheten til å vise fram det jeg jobber med, uten at det er et krav.

Spire-programmet legges opp til Spirens egne behov og krever at du kan formulere disse. Kan du si litt om hvordan det var for deg?

Det tok litt øving å klare å formulere hva jeg trenger og det tok øving å forstå hva jeg trenger.

Spire har gitt meg tilgang på studio, forestillinger, kunstnerisk sparring, veiledning i produsenttjenester (som å forstå støtteordninger, planlegging av prosjekter fra start til slutt, og budsjettering, pluss så mye mer av det som går inn i å ha et enkeltpersonsforetak). Jeg følte liksom at jeg sto i mørke og ikke viste hvor jeg skulle begynne og så skrudde Spire på lyset.

I løpet av året har du fått se forestillingene på RAS og Tou sine programmer og møtt de kunstnerne – og nå skal du på residens til en av dem. Hva har det betydd for din egen utvikling i spireåret?

Dette har vært en av favorittdelene mine med Spire. Det har gjort inntrykk å få møte kunstnere og produsenter og arrangører. Det ble viktig for meg å se dem som kunstnere i prosess, i tillegg til å se produktet som presenteres på scenen. Jeg setter stor pris på å ha fått snakke om hvordan ulike folk jobber og hva de tenker om sitt eget arbeid. Det har hjulpet meg å se mitt eget kunstnerskap i en større sammenheng. Sånn har Spire vært et år til å finne av hvordan min kunst skal se ut.

Hva har du lært?

Det har vært et år med fokus på prosess over produkt. I det kunstneriske har jeg opplevd hvor mye av arbeidet som skjer i mellomrommene, i pausene, mens jeg venter på toget eller er på tur med hunden.

Jeg har lært å ta arbeidet mitt på alvor. Blant annet gjennom å ha en bærekraftig prosess, i kontorarbeidet og treningen og hverdagene. Jeg har lært å se meg selv som profesjonell kunstner, og ikke bare en som synes det er gøy å danse.

Jeg vil at du skal ta med deg at prosess er det mest dyrebare, det er skatten din, og det er det som er kunstnerskapet ditt, ikke produktene du produserer. Og at det er sykt kort til folk og at det er lett å ta kontakt med andre kunstnere. Å vise interesse for andre gir næring til din egen kunstneriske praksis. Mike drop.