Trond Kallevåg Hansen fra Haugesund tar med seg et lite stykke barndom til Tou denne uken med albumet “Bedehus & Hawaii”. I musikken og konseptet rundt ligger det en cinematisk og noe mørk stemning med inspirasjon fra både vaffelrøre og David Lynch.
NAVN: Trond Kallevåg Hansen
FØDT: 1988
FRA: Haugesund
UTDANNING: Master i utøvende musikk ved Konservatoriet i Stavanger og Rytmisk Musikkonservatorium i København. I tilegg til Live Electronics ved Norges Musikkhøgskole.
Hva jobber du med nå?
Jobber mye med å skrive musikk til en ny plate jeg håper å ha klar i løpet av året, med den samme gjengen som jeg er på turne med nå. Den kommer mest sannsynlig til å hete Fengselsfugl. Jeg kommer til å trekke inn mye inspirasjon fra min deltidsjobb som musikklærer i Grønland fengsel. Der har jeg hatt mange interessante og sterke opplevelser i møtet med innsatte, outsiderne, de som på mange måter ikke passer inn i samfunnet vi har. Jeg jobber også med å grave frem inspirasjon fra den norske skillingsvise- tradisjonen som var populær i det norske samfunnet og inni fengslene i Norge på 1800-tallet. Har vært i møter med flere i Nasjonalbiblioteket for å grave frem bilder, opptak og informasjon om temaet. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble “Bedehus & Hawaii” også nå “Fengselsfugl”, men det kan være fordi jeg liker å jobbe utifra et konsept, noe personlig. Skillingsvisene er også noe som på mange måter kobler de to verdene sammen, fengslene og bedehusene, ettersom de var populære i begge de miljøene på 1800-tallet.
Hva er ditt forhold til Tou?
Jeg har et veldig godt forhold til Tou! Jeg studerte på jazzlinjen på konservatoriet i Stavanger for en del år siden og hadde mange gode kunstneriske opplevelser på Tou. Også likte jeg så godt plassen og bygget, det var en fin stemning der. Mange klagde litt på at det var så langt utenfor byen, men jeg syntes det var litt fint egentlig. Husker jeg også varmet opp for Jenny Hval der en gang med litt sånn shoegaze impro trio som het Ludwig 13. Det er vel snart 10 år siden tror jeg.
Hvilken artist/plate hører du på for øyeblikket?
Åh, det er fryktelig mye forskjellig. Vanskelig spørsmål! Oppdaget nettopp The Grateful Dead, de er veldig kule. Også har jeg hørt en del på en gitarist/sanger som heter Joseph Spence Bahamas, som for det meste satt og spilte musikk og røykte pipe på altanen sin. Han spilte fantastisk på gitar, og så uvanlig! Jeg har forstått det slik at Ry Cooder f eks er veldig inspirert av han. Apropos Ry Cooder, jeg er også veldig glad i film, så nettopp Paris Texas av Win Wenders. Utrolig fin musikk og stemning.
Ellers liker jeg godt klassiske komponister som Fartein Valen, Arvo Part og Webern. Også har jeg en forkjærlighet for Neil Young. Og Kenneth Sivertsen, gitaristen, komponister, humoristen fra Bømlo, er jeg faktisk også veldig inspirert av. Han har gjort mye forskjellig, men har skrevet noen sanger som er sykt fine. Det er litt morsomt fordi vi spiller på Moster Amfi dagen etter Tou. Mor fortalte meg at da hun var høygravid med meg så hørte hun han spille klassisk gitar på Moster Amfi. Det er litt morsomt, eller kanskje en litt rar fun fact.
Plata “Bedehus & Hawaii” er basert på din barndom, med minner fra besteforeldre og solfylte somre på Bømlo. Kan du ta oss litt tilbake i tid og forklare litt hvordan barndomsminner blir til et album?
Ja, det er veldig fine minner å se tilbake på. Det var veldig trygt på en måte. Det var mye lapper, vafler, og trekkspillmusikk, slektstreff osv. Musikken og luktene er på en måte det som sitter igjen, f eks diesel lukten fra kjelleren til besteforeldrene mine. Ofte når jeg kjenner den lukten så er det som om jeg er tilbake på Bømlo.
Jeg har den siste tiden latt meg fascinere av denne “Bedehus”-estetikken. Jeg har selv ikke vokst opp i noe bedehusmiljø, er heller ikke særlig religiøs, men det er denne estetikken som jeg har latt meg fascinere av. I musikken og konseptet har jeg prøvd å kombinere det med en litt cinematisk og mørk stemning, litt inspirert av David Lynch tror jeg. Erlend Berge som har tatt bildet av coveret vårt synes jeg har fanget denne stemningen veldig godt. Sjekk ut hans bok “Sjå, eg kjem snart” hvor han dokumenterer med sin helt særegne fotografiske stil bedehus rundt om i Norges land.
Jeg synes det er vanskelig å si nettopp hvorfor det ble “Bedehus & Hawaii”, men det er muligens på grunn av at jeg har latt meg fascinere av de enkle melodiene, og minnene fra barndommen. Hawaii tror jeg kommer av at jeg har likt veldig godt en slack-key gitartradisjon derifra, i tillegg til slidegitar-musikken derifra. Jeg husker at når jeg begynte å jobbe med prosjektet dukket ordene Bedehus & Hawaii opp i hodet mitt. Jeg likte hvordan det låt, og kombinasjonen av de to ordene var nettopp den stemningen jeg var ute etter når jeg skulle lage musikken.
Kan du fortelle om en musikalsk opplevelse som har betydd mye for deg?
Det er mange, men jeg husker veldig godt da jeg så D’angelo på Sentrum Scene i Oslo for noen år siden og spilte musikk fra platen Black Messiah. Det var helt sinnsykt bra! Mye av mine musikalske opplevelser fikk jeg også da jeg kjørte bil med pappa når jeg var liten. Det var en plate av Kenneth Sivertsen som het Remembring North som jeg husker vi spilte mye, og som jeg liker veldig godt den dag i dag. Jeg husker også vi hørte mye på ei skive av Bjørn Eidsvåg faktisk, som het Hittil og Littil. Han hadde utrolig dyktige musikere med seg, og jeg husker jeg likte veldig godt gitarspillet til Børge Pettersen Øverleir på den platen. Jeg husker jeg syntes han spilte veldig tøft og musikalsk.
Trond tar med seg sitt Bedehus og Hawaii til Tou torsdag 20. februar. Billetter finner du her.
