Runa Norheim har vært i residens hos oss de siste ukene, og syntes at Tou har både vokst og modnet i takt med henne de siste årene. I høst kan du se forstillingen hennes «Koreografi for Kroppen min» i Scene 1.
NAVN: Runa Norheim
FØDT: 18.09.1987
FRA: Hommersåk
BOSTED: Stavanger
UTDANNET: MA – Koreografi, BA – Skuespill, Post-dramatic Theatre studies og Dans på DOCH Stockholm konstnärliga Högskola, Akademi for Scenekunst Høgskolen i Østfold, Dartington College of Arts.
Hva jobber du med nå?
En forestilling som heter «Koreografi for Kroppen min». Egentlig skulle jeg ønske at den het «Uendelighetslære og andre sekreter», men det blir så tungt. Den spiller her på Tou 30 og 31. oktober.
Hva er ditt forhold til Tou?
Da jeg vokste opp syns jeg at rølpet rundt Tou var veldig tiltrekkende. Det vil si at jeg har tagget på veggene, sneket meg inn på konsert som mindreårig og vært på ulovlige fester.
Da jeg hadde juleferie fra studiene i Fredrikstad skrev jeg til Tou for å høre om jeg kunne låne et hjørne. Jeg ville jobbe med en idé til en performance. Jeg fikk nøkkel og kode til alarmen og satt alene i dette store slottet og hørte høy musikk hele natten. Jeg tror ikke jeg fikk gjort så mye konkret den julen, men det var da bygningen og meg ble venner for alvor.
Da jeg bodde utenlands tok scenekunstansvarlig Lene Aareskjold kontakt og sa «Du må komma deg hjem å jobba». Denne setningen resonerte, og da jeg ble kastet ut av Danmark (lang historie) og var både hjemløs og arbeidsløs trengte jeg et sted å være. Det fikk jeg.
Tou har gjennomgått mange faser og hatt ulike identiteter, og det har jeg også. Etterhvert som Tou har blitt voksen har jeg også modnet litt. Jeg jobber i periferien av mange kunstfelt og her på Tou finnes det virkelig mange fasiliteter og mennesker som støtter opp under den tverrfaglige naturen som scenekunst har.
Vi som jobber med «Koreografi for kroppen min» har de siste ukene tatt opp lyd på Tou Lyd, brukt dansesalen Speilet, lånt utstyr fra Atelierhuset, laget slim i bøttekott, skrevet tekst på Loftet og diskutert tittel på ØST. Vi har ikke beveget oss utenfor tomten, men snakket med musikere, lydfolk, kunstnere, administrasjon, håndverkere, teknikere, ingeniører og bargjester om forestillingen.
Min kunstneriske prosess og Tou’s tverrfaglige profil passer veldig godt sammen. Viktigst av alt begynner miljøet på Tou for alvor å bli noe helt aldeles nydelig. Tou har en slags magisk kraft som bare kunst og øl har, til å samle mye fine folk.
Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å jobbe med scenekunst?
Jeg var utilfreds med hvordan voksenverden så ut. Full av kompromiss og aksept for at verden ser ut som den gjør. En av scenekunstens premisser er spørsmålet «Tenk hvis». Det er så enkelt og enormt kraftfullt. Tenk hvis.
Fortell om en scenekunstopplevelse som har betydd mye for deg?
Jeg liker egentlig ikke å stå på scenen. Blir så nervøs i forkant. En gang stod jeg der likevel og la merke til at jeg plutselig så klarere, hørte tydeligere og følte meg mer tilstede. Det var som at tiden gikk saktere og jeg befant meg i et slags hyperøyeblikk. Det var så rått, men så ble jeg klar over at publikum ikke hadde det på samme måte.
Hva gjør at du fortsetter å jobbe med scenekunst?
Etter dette øyeblikket, som jeg beskriver ovenfor, har jeg egentlig laget verk som forsøker å sette publikum i den situasjonen. Jeg etterstreber å skape rammer hvor vi ser mer, hører mer og føler oss mer tilstede. Zoome inn og zoome ut. Scenen fungerer godt som et utgangspunkt for å oppnå det.
En annen grunn er de diskursene som finnes i scenekunstfeltet. Jeg er opptatt av feminisme, politikk, etikk og hvordan vi mennesker forholder oss til verden på. Jeg kjenner ikke til et annet yrke hvor jeg kunne rotet rundt i disse samtalene på samme måte.
